Jul

Her har julefreden endelig senket seg. Nå er all selskapeligheten over og vi kan bare sløve med sport, krim og lange filmer. Mini-serien om Selma Lagerløf foreløpig tv-favoritt!

Inspirert av søta bror

Jeg er i slækk form. Ikke sikker på om det er fordi Yogatimene har tatt juleferie, eller om det er en influensa-sak på gang i kroppen. Åkke som, rygg og nakkemusklene verker, og åkke som - jeg er i gang med matlaging og kakebaking. I dag er jeg inspirert av svenskenes julemat, før jeg smått om senn begynner med de norske tradisjonene.

Svensk julskinka - er dagens middag. Med mandelpoteter, sennepsaus og rødkål. Jeg griljerer den med en blanding av grov sennep, honning, egg og brødrasp.








Mjuk pepparkaka til nedfrysing og spising i julen, og kanskje en liten bit i kveld....


Oppskriften fant jeg her http://www.dagensrecept.com/arkiv/200712/mjuk-pepparkaka-med-lingon/#more




Min eldste reiser til familien i Sverige i overmorgen for å feire jul. Det blir stille i heimen. Litt deilig må innrømmes, og veldig fint å få han hjem igjen i romjula.

Sesong for svor

På denne tiden av året kan man lese, høre, se overalt, den riktige oppskriften på julens store mysterium - hvordan få svoren sprø.

Nå er ikke jeg i verdensklasse hva gjelder kokkekunst, men akkurat det med sprø svor, det får jeg lett til. Faktisk så lett at jeg ikke evner å skjønne hvorfor noen ikke får det til , ei heller at det er nødvendig å bruke så mye spalteplass og hele TV programmer på temaet.
Jeg tror jeg stekte min første ribbe i hybelkomfyr for rundt 20 år siden, og jeg mener å huske at svoren ble sprø da også. Nå kan det hende jeg har et spesielt talent for sprø svor, men jeg tror egentlig ikke det. Svor er så lett at selv min 8 åring kan klare det. ;-)

Så - kanskje kan man bruke mere spalteplass på de virkelige vanskelige tingene ifb jula - som å lage rull (som jeg innbiller meg er veldig vanskelig, men sannynligvis er lett det og..), hvordan finne den ene pæra på juletrebelysningen som er gått, hvordan finne ut hva resonnementet var da man la julepynten et sted som man ikke finner igjen, og ikke minst - hva gi bort til de som har alt, men som man alikevel vil gi noe til, og som ikke er i segmentet "geit".

En vakker dag

Ikke værst å bli 40 på en dag som denne. Litt rusten i kroppen etter svært morsom fest i går. Deilig med en tur i minus 10, på beina. Skiene lot jeg være igjen hjemme.

Litt JUL i stua

Litt må man jo pynte, men det blir ikke mer enda, selv om enkelte yngre medlemmer av familien mener at nissene må settes frem. Men nissene får vente på loftet ennå noen uker.

Harry

I morgen tidlig skal jeg på harry-tur til Sverige. Dvs i natt. Av en eller annen grunn så har mitt reisefølge funnet ut at vi skal ta ferje fra Sandefjord til Strømstad i morgen tidlig, hvilket betyr at jeg må stå opp kl.04.00. Argumentet var billig ribbe.
Jeg jobber med å få omgjort denne avtalen. Jeg kjører mer enn gjerne hjemmefra kl.07.00 og er i Sverige kl.09.00, og betaler også mer enn gjerne 10,- mer for kiloen for ribbe for å få sove 2 timer lenger.
Det skal nevnes at mitt reisefølge er min mor og min tante, og begge er av kategorien "få ting billigst mulig". Jeg synes også det er morsomt å få bra ting billig, men jeg står ikke opp 04.00 for å spare 30,- på de 3 kilo ribbe jeg skal ha. Ikke liker jeg båtturer heller.
Hva er det med eldre damer?

Lurer på om bilforhandlere har hørt om GOD service?

Jeg har vært rasende i hele formiddag. Helvetes bilforhandler.
Jeg: Alle varsellampene på min nye bil blinker. Den er kjørbar, men jeg er usikker på om jeg skal kjøre bilen bort til dere eller om dere må sende en redningsbil.
Bilforhandler: Vi kan se på den om 1,5 uke.
Jeg: Om 1,5 uke - den er jo ikke kjørbar, jeg må jo ha bil. Dekker ikke nybil-garantien leiebil i den tiden det tar å reparere den?
Bilforhandler: Nei, vi dekker ikke leiebil, og vi har så fullt her at vi har ikke tid før uti slutten av neste uke.
Jeg: Så hva gjør jeg da?
Bilforhandler: Nei, du må nesten bare vente da.
Jeg: Jeg kan jo ikke det. Når jeg opplevde dette med en tidligere ny bil jeg hadde, ordnet verkstedet dette raskt, samt gav meg leiebil umiddelbart. Det er jo merkelig å ha nybil-garanti, men hos dere spiller det ingen rolle? Det er jo en fordel med å ha ny bil - eller?
Bilforhandler: Men vi har ikke leiebiler her.
Jeg: Nei, men dere kan skaffe?
Bilforhandler: Jeg anbefaler at du ringer et leiefirma.
Jeg: Men dere dekker leien?
Bilforhandler: Nei.
Jeg: Dette kan du da ikke mene? Dessuten vil jeg at noen kan se på den før jeg kjører den til dere.
Bilforhandler: Da kan du jo ringe VeiAssistanse, dvs Viking. De kan hente den.
Jeg: Javel, da gjør jeg det. Men de kjører vel bilen til dere ettersom dere er nærmeste verksted for min bil?
Bilforhandler: Ja.
Jeg: Og da står den hos dere i 1,5 uke før dere har tid til å gjøre noe med den?
Bilforhandler: Nei, da prioriterer vi den innimellom.
Jeg: Men hva med leiebil da?
Bilforhandler: Ja det ordner de, og så sender de regning til oss for de dagene du må ha leiebil.
Jeg: Men hvorfor sa du ikke det med en gang? Dere dekker jo faktisk leiebil, og dere reparerer den så raskt dere kan.
Bilforhandler: Jo men det er bare hvis den blir hentet av Viking.
Jeg: Så hvis jeg hadde kjørt bilen bort til dere så hadde jeg ikke fått dekket leiebil?
Bilforhandler: Nei, egentlig ikke.

Dette er jo fullstendig galemattias.
Nå har Viking vært her og hentet bilen min. Den var kjørbar, men ble alikevel satt på henger. De har kjørt meg til bilutleiefirma, servert meg kaffe og skaffet meg en leiebil. De sender regning til bilforhandler for leiebil, oppmøte hjemme hos meg, og bortkjøring av bil, frakt av meg til utleiefirmaet.
Bilforhandler kunne ha gjort: Sendt Viking hit for å se om bilen var kjørbar, jeg kunne kjørt bilen de 5 minuttene til verkstedet, og spart dem for 2000,-.
De kunne ha gitt meg en av de 13 mikrosmå leiebilene som var ledige hos dem.
Han fra Viking var jo helt enig med meg at dette var helt på trynet, så han ba utleiefirmaet gi meg en fancy, stor og ny bil. Det likte jeg.

Kakeoppskrifter søkes....

Vi er nå inne i stimen av bursdager her i heimen. Går omtrent ikke en helg hvor jeg ikke er nødt til å trylle frem godsaker. Ungene er lei av "verdens beste" og brownies (nei, egentlig ikke lei, men vil ha noe annet også!) som er de kakene jeg pleier å servere. Nå skal det bli hvetekringle og Pavlova.
Er det noen der ute som har noen anbefalte oppskrifter på nettopp hvetekringle (helst med smør/kardemomme/kanel fyll) og Pavlova?

Glamorøs og hagegal

Det går fint an å både være glamorøs og hagegal:

Glamourselvangivelse:

-Dagens leppestift/lipgloss: Dr Lipps nipple balm for lips
-Parfyme/lotion/shampoo/hva enn du dufter av: Pure White linen Light breeze fra Estee Lauder
-Dagens sko: Flate MC boots fra Fornarina
-Dagens smykker: Homo sapiens kjede i sølv og skinn fra Efva Attling og skinn/sølvarmbånd fra Marianne Tefke
-Dagens bok (altså den du leser nå): To stykker; Europas historie, bind 3, av Karsten Alnæs/Engelens spill av Carlos Ruiz Zafon
-Siste avis du leste: Aftenposten
-Siste cd du hørte på: Best of SEAL acoustic
-Siste film du så: James Bond, Quantum of solace
-Siste reise du var på (innenlands/utenlands): Lampeland hotell, på 2 dagers seminar for et par uker siden /Nice, Cannes og Villefranche i sommerferien
-Siste nettsted du var innom før denne bloggen: Finn.no
-Siste te/kaffe du drakk: Fairtradekaffen fra Løfbergs lila, og har nå en Earl Grey fra Twinings på gang.
-Siste setning du sa: Å, den filmen må jeg se! (Om "8 kvinner")
-List opp tre ting fra veska di: Håndkrem fra L’Occitane, tigerbalsam, munn-til-munn maske i lommeformat.


Så var det spørsmålene fra Hilde:
1. Hvis du kunne, ville du leid inn en hagedesigner? Hvis nei, hvorfor – hvis ja: hvem? Av og til. Jeg kunne heller egentlig tenkt meg en anleggsgartner med en minigraver, tror jeg...

2. Er du fornøyd med størrelsen på hagen din. Ville du hatt den større, mindre? Hvorfor? Den er mer enn stor nok egentlig, jeg har ikke kapasitet til mer, men jeg får jo ikke plass til alle rosene jeg kunne tenkt meg så noen ganger kunne jeg ihvertfall tenkt meg litt mindre plen og mere bed.

3. Nevn minst to hagegale du misunner (ikke på noen negativ måte, da…) – og hvorfor(og ikke nødvendigvis for hagerelaterte ting, det er tross alt november…)Misunner og misunner, men jeg beundrer Anitas detaljkunnskap om mange spennende temaer, og jeg misunner Camillas rosehage, og drivkraften og engasjementet til Harryford.

4. Ville du flyttet hagen din til en annen klimasone hvis du kunne? Hvilken? Nei, men jeg vil gjerne ha skikkelige vintere!

5. Hager du alene, eller sammen med din kjære? Hva bidrar han/hun med? Nesten utelukkende alene. Får opprydding og våronnhjelp av mamma, hjelp med plenen av eldstesønn, og mannen bidrar med tunge tak, noe graving og kutting av høye trær og busker.

6. Hvorfor hager du? Rekreasjon, avkobling, spenning, fryd, estetikk.

7. Ser du en åndelig/metafysisk dimensjon i hagen? Nei

8. Har du begynt å glede deg til våren, eller gleder du deg mest til jul foreløpig? Jeg gleder meg til begge deler. Tenkte faktisk på våren i går(når jeg observerte at de 2 pellisene jeg overvintrer alerede er vanskjøttede, og at jeg tenkte at det kanskje er bedre å kjøpe nye til våren) - våren er den aller beste tiden på året og jeg lengter dit!

Festfikserhjelp søkes!

Om en måneds tid skal jeg arrangere mitt runde år, og i den anledning kjenner jeg panikken komme. Hvordan stue inn 30 gjester når vi har sitteplass til 15, og hva i all verden skal jeg servere som kan stå fremme slik at alle kan forsyne seg selv....
Slik tenker jeg nå:
Ha åpent hus hele dagen (fra 14 og utover, og håpe at ikke alle blir hele dagen...)
Få lånt et ekstra spisebord og stoler (har plass til det)
Mat:
Paier, masse salat, foccaciabrød, kyllingvinger, chilikjøttboller, hjemmelaget aioli og tomatsaus.
Dette blir kanskje litt snaut? Forslag, anyone?
Har tenkt til å lage dette selv, så det må ikke være for omfattende ,og det må kunne lages dagen i forveien.
Må jeg ha kake?
Må jeg stå for alle drikkevarene, eller er det ok å be folk har med seg noe selv?

Skal jeg drite i hele bursdagen?

Panikk eller fornuft?

Jeg er ganske straks 40 år, og det har gitt noen utslag. Kanskje er det panikken som har tatt meg? Er det resignasjon, eller er det bare sunn fornuft? Jeg har begynt med noe som heter trening, igjen.

Det skulle ta noen år før jeg igjen skjønte at kroppen trenger trening, og det skulle gå nesten ett år med rygg og nakkevondt også. Det blir vel som med storrøykere som ikke greier å slutte å røyke før de får lungekreftdiagnosen...
Jeg trente når jeg var yngre, både dans, langrenn, telemark, og styrketrening. Nå driver jeg og tar opp dette igjen. Vel, dans blir det neppe, men å gå /stå enda mer på ski gleder jeg meg til.

Nå har jeg vært flink og har fått til å trene 2-3 dager i uka siden mai. Siden sommerferien har jeg bedrevet en kombinasjon av Pilates, Tai chi og Yoga i tillegg til vanlig styrketrening, og det er god trening for kroppen min. Har ikke vært så bra i nakken som jeg er nå, på over ett år. Jeg er litt forundret, og av alle ting sover jeg mye bedre om natta, har mye mere energi og er generelt mer fornøyd med tilværelsen.

Jeg synes det er deilig å være på treningssenteret, hodet er tomt for mas, tanker og stress. Til og med selve treningen er deilig. Men jeg merker at jeg må strukturere meg for å få til å dra avgårde av og til. Det er så mye annet som burde gjøres, eller som der og da er mere fristende. Så langt har jeg vært veldig flink til å prioritere det, OG til å tvinge meg selv de gangene det ikke er det jeg helst har hatt lyst til å gjøre.

Jeg har egentlig aldri har vært veldig treningsglad, og når folk har snakket om alle de positive sidene ved trening så har jeg alltid fått den følelsen som Jokke synger om i sangen "Her kommer vinter'n":
Har du problemer - med å omgås overdrevent positive folk
Du æ’kke aleine - vi er mange som har’e sånn
Er du av typen som liker å sitte
sitte inne å pimpe når sola skinner
Er du av typen som er svak for sport
men bare på skjermen og bare når vi vinner
Da har du problemer - ifølge peanøtthjerne-forbundet
Men du æ’kke aleine - vi er mange som har det sånn

Nå er det noen år siden jeg satt inne og pimpa (he-he), men jeg kjenner meg igjen, særlig ser jeg for meg sånne megasporty nikkers-folk som alltid smiler og aldri er syke og ser på folk som ikke trener som samfunnets tapere. Særlig er langrenn og orienteringsfolk av denne typen.
Sånne folk har alltid fått meg til å føle meg slapp, selvom jeg egentlig har vært litt av samme typen selv. Gått aktivt langrenn og greier. Hm.

Nå blir det vel værre antagelig:

Til 40 årsdagen min ønsker jeg meg nemlig nytt telemarkutstyr. Det utstyret jeg har er fra begynnelsen av 90 tallet, og jeg føler meg litt forbi høye beksømstøvler og plankeski. Nå blir det noe ala slalomstøvler og innsvingede ski. Og jeg kommer til å fortsette "oppbygging av kropp", selvom jeg alltid tenker, midt oppi alt det positive med trening: Må jeg fortsette med dette resten av LIVET????
Når kan jeg sette meg ned og pimpe igjen?

Idioter!

I dag har jeg vekselvis ledd og fortvilt over idioter som ikke er forberedt på at det pleier å komme snø i dette landet, omtrent på denne tiden av året.
Disse "idiotene" på sommerdekk har sørget for at flere hundretusen mennesker har stått i kø og kommet for sent på jobb. De er blitt hjulpet opp av grøftekanter av Falken, Viking, hjertesyke eldre menn og damer på høyhæla støvletter.
Jeg var en av de sistnevnte. Høyhæla støvletter er undervurdert som redskap for å få godt feste i slike situasjoner, anbefales å ha liggende i bilen på denne tiden av året. Not. Jeg lærte tydeligvis ikke noe den vinteren jeg hadde min første bil (for snart 20 år siden), en 74 modell VW Boble som kun startet hvis den fikk 3 spark i siden, og ytterligere 5 på vinteren. Da stod jeg på E18 i kort skjørt og høyhæla sko, og sparket løs på nevnte bil som plutserlig fikk det for seg at den ikke ville gå mer. Det var på en slik dag som i dag, årets første snø og trafikkaos.
Siden har jeg jo glemt dette, har tross alt ny bil med 4WD, og man trenger i utgangspunktet ikke gå ut av bilen i noe tilfelle. Man kan nesten reise avgårde i morgenkåpe og badetøfler. Snøværet i dag var jo en bagatell, og hadde vært helt uproblematisk hadde det ikke vært for alle idiotene som krevde min innsats på høye hæler. De (dere!) på sommerdekk, altså. ;-)
Jeg var på jobb kl. 11.30 i dag. Hmfrph.
Enten er snøen borte i morgen eller jeg får vurdere fjellstøvler. For jeg hjelper jo gjerne til.

I disse valgtider

Nå er til og med Høyre lei av Sivs sutring. Det lover jo bra for en borgelig regjering. Not. For sutring kan de jo ikke slutte med, Frp er jo tuftet på sutring. Gavepakke til oss som håper de rødgrønne blir sittende, litt trist for de andre, selvfølgelig.

Ellers er det vel bare å krysse fingrene for at det snart blir en nogenlunde oppegående president i USA. Det er jo en stund siden.

Jeg tok en spansk én

Denne vinen drakk jeg i går. Og den anbefales varmt. Den er lagd på Tempranillo-druen, og er mye, mye bedre enn den Baron de Ley som var i salg for noen år siden på polet, og som kostet rundt 90;-.

Mannen min kjøpte den på taxfree, den skulle være et "svært godt kjøp", tror den kostet rundt 120,- på taxfree'n. Generelt er jeg ikke så glad i spanske viner, synes de har for mye "smak", og er ofte så tunge. De første rødvinene jeg drakk, for en hel haug år siden, var ofte spanske - tror jeg ble mettet av Montecillo og dets like, dengang. Bortsettfra en vinsmaking på en vingård utenfor Barcelona for noen år siden, har jeg nesten ikke drukket, eller likt spansk rødvin.

Jeg er en Valpolicella dame hva gjelder rødvin, helst Ripasso-typen.

Men denne spanske var deilig! Heldigvis har vi flere flasker....

Hvorfor juge?

Sist uke forsvant nok en politiker pga løgn. Denne gangen var det noen dyre telefoner til spåkoner det handlet om. Hva er greia her? Burde ikke såpass mediavante politikere som Haga, Osmundsen og Khan skjønne at når pressen spør om noe, så vet de ofte hele historien på forhånd? Det er jo sånn pressen jobber. Dagevis graver de i alt som tenkes kan om deg og ditt. Sjekker vennekretsen din på Facebook, får bilder og uttalelser av dine nærmeste "venner", får alle tenkbare opplysninger av sekretæriater på Stortinget, i departementer, i kommunen og i fylkene. De sjekker ALT, og har tilgang til de aller, aller fleste opplysninger om alle som har folkevalgte verv i det ganske land, og alt de måtte foreta seg. Det er faktisk svært lite som er taushetsbelagt. Dette burde rutinerte politikere vite.
Det værste er vel egentlig ikke at noen ringer spåkoner. Khan hadde til og med betalt tilbake det hun hadde brukt. Men hvorfor juge?
Tips fra meg:
Er du politiker, pressen ringer om noe, vær for guds skyld ærlig. De vet alerede sannheten, og kommer til å smøre den utover førstesidene i mange dager. Selvom det handler om småtterier. Det er løgnen de tar deg for. Det er den du må unngå.
Uansett hvor pinlig sannheten er. For det er virkelig mye pinligere å bli tatt i løgn, og å få førstesidene i avisene i flere dager. Vær ærlig og du slipper unna med 1 førsteside, og kanskje mister du ikke helt troverdigheten. Alle kan akseptere feil, men ingen liker løgnere.
Sånn er det med den saken.

Nakkesnakk

Dette er et innlegg om nakken min. Den er noe hærk om dagen. Den er stram på baksiden, på sidene og foran. Sistnevnte er nytt. Det føles som jeg har satt noe i halsen/har fått strupekreft/har halsbrann. Det skifter litt hva det føles mest som.

Satte i gang et nytt forsøk her etter at jeg kom fra høstferie (da var nakken selvfølgelig mye bedre...), ingen tøyinger, ikke trening, ikke noe. Nakken er ikke værre, men heller ikke bedre, og smertene er bare litt anderledes.

Æsj, vet ikke helt hva jeg skal foreta meg. Forsøker fremover manuellterapi 2 ganger i uka istedetfor 1. Jeg både hører og føler at det knekkes godt opp hver gang, og har en ide om at det er bra.

Jeg er egentlig drittlei av snakke om dette, og jeg er egentlig også litt lei av alle som har svaret på mine plager.
På den annen side er jeg jo på leting etter en løsning, så da vil jeg jo prøve det meste. Foreløpig går grensen ved sånne "kvakksalverløsninger". Har prøvd homeopati, vanlig fysioterapi, manuellterapi og naprapat i tillegg til vekttrening og gåturer, og ingenting virker noe særlig. Av alt som ikke virker leder naprapati hakket foran manuellterapi, men jeg har ikke råd til 1000 kroner i uka i behandlingsutgifter, så da blir det manuellterapi - som altså ikke hjelper noe videre det heller...

Antagelig handler dette om stress. Men da har jeg ikke løsningen på hvordan jeg skal stresse ned, for selv når jeg ikke føler meg stressa, når livet sånn generelt føles fint, er det like forbanna vondt. Innimellom har jeg googlet dette, og finner så mye rare diagnoser og behandlingsforslag at de negative hypokonder-tankene helt tar over. Det har jeg funnet ut at ikke er videre bra for mitt helbred, så jeg har holdt meg unna det.

Piller er ikke løsningen heller, for det første hjelper de ikke, for det andre er det ikke noe særlig for magen. Rødvin funker ganske bra, men jeg føler ikke for å drikke hver dag. Dvs jeg føler egentlig for det ;-), men det er en fordel å være nogenlunde edru når man skal kjøre og hente unger, hjelpe til med lekser, samt at hver dag umulig kan være sunt for andre deler av kroppen? Leveren feks.

Jaja. Dette var dagens sutring, som antagelig ikke hjelper det heller, men for å slippe å plage familie, venner, kollegaer og fysioterapeuten med all klaginga tar jeg det her - til "hele verden," istedet.

Jeg leste at Christine Koht hadde hatt det omtrent som meg og at Mensendieck har hjulpet henne. Det har jeg ikke prøvd, kanskje det er noe? Jeg har ikke prøvd/tenkt til å prøve scientologikirken, psykodrama eller spåkoner, ihvertfall.

Stormfulle høyder 2, Kate Bush

Wuthering Heights

Out on the winding, windy moors
We'd roll and fall in green.
You had a temper like my jealousy
Too hot, too greedy.

How could you leave me, When I needed to possess you?
I hated you.
But I loved you, too.
Bad dreams in the night
You told me I was going to lose the fight,
Leave behind my wuthering, wuthering
Wuthering Heights.

Heathcliff, it's me, I’m Cathy,
I've come home and I´m so cold,let me in your window
Heathcliff, it's me, I’m Cathy,
I've come home and I´m so cold,let me in your window.

Ooh, it gets dark! It gets lonely, On the other side from you.
I pine a lot.
I find the lot Falls through without you.
I'm coming back, love, Cruel Heathcliff, my one dream, My only master.

Too long I roamed in the night. I'm coming back to his side, to put it right.
I'm coming home to wuthering, wuthering, Wuthering Heights,
Heathcliff, it's me, I’m Cathy, I've come home and I'm so cold,let me in your window.
Heathcliff, it's me, I’m Cathy, I've come home and I'm so cold,let me in your window.
Ooh! Let me have it. Let me grab your soul away. Ooh!
Let me have it. Let me grab your soul away.

You know it's me--Cathy!
Heathcliff, it's me, I’m Cathy,
I've come home and I´m so cold,let me in your window
Heathcliff, it's me, I’m Cathy,
I've come home and I´m so cold,let me in your window.
Heathcliff, it's me, I’m Cathy,
I've come home and I'm so cold.

Dette er jo intet mindre enn fantastiske greier!

Man må jo pynte litt opp

Jeg har ikke vært så fokusert på hagen i det siste, men litt pent å se på ved inngangsdøra er jo fint å ha i det man haster forbi for å komme seg inn i varmen. Ellers ser jeg at enkelte av rosene holder ut, at hostaene er høstgule og at jeg absolutt må få inn de siste pellisene.

Stormfulle høyder

Det stormer og snør i fjellet. Og det finnes heldigvis bøker her. Denne var det på tide å få lest.

En vakker høstdag

Det finnes nesten ikke noe deiligere enn å gå en lang tur i strålende høstvær. Vasse i løv til langt oppå leggene, kjenne at det er varmt i sola men alikevel et kjølig, friskt drag i lufta. Blir rent euforisk. Har også tutlet rundt i hagen og fått gjort unna mesteparten av høstonna, så når er det bare litt smårydding igjen. Noen englepelliser er tatt inn, noen eføy og hostaer i potter skal få prøve seg ute i vinter.

Tomatene er nå ferdighøstet, og jeg ble inspirert av Britt Åse til å lage denne retten, men med skorpe og uten melk, og stekte potetbåter istedet for pasta ;-) Det blir dagens søndagsmiddag. Nam Nam. Ennå har jeg igjen rundt 50 tomater som får ligge i vinduskarmen og rødme. Etterpå skal jeg tørke urter, og drikke opp resten av rødvinen fra i går.

Sushi-nytelse

I går kveld feiret jeg fredag og helgefri med ett brett med sushi og noen glass riesling. Sushi er noe av det aller, aller beste jeg vet. Etter at jeg torsdag bestemte meg for at sushi ville være perfekt på en alene-hjemme-kveld, kunne jeg nesten ikke tenke på annet. Så det var en hellig stund når den første biten med wasabi og ingefær havnet på tunga. Wasabi er noe av det aller beste med sushi, syns jeg, selvom jeg vet noen mener wasabien kun er en del av et sushimåltid for å døyve smaken av gammel fisk.

Jeg har en kvinnelig kollega som sammenligner wasabi med sex. Jeg skjønner hva hun mener. Wasabi pirrer, som den perfekte creme brulee, eller som en myk, moden brie også kan gjøre. Eller en liten kruttsterk espresso, en carpaccio, en liten bit nougat, en akevitt.

Akk, det er mye nytelse i mat og drikke....

Det blir garantert noe deilig i kveld, også.

Kjoledrøm

Innimellom tenker jeg at det er litt trist av å være opptatt av ting, særlig fordi ting egentlig betyr så lite i den store sammenheng.

Men i de små sammenhenger, og som et lite krydderdryss er fine ting bra. Og fine ting kan nytes uten at det behøver å koste noe.(selvom, må innrømmes, noen av disse fine tingene må man bare ha, men akkurat nå i svært liten grad ettersom det ikke finnes likviditet)

Jeg simpelten digger klærne fra Odd Molly Når likviditeten har bedret seg, skal jeg vurdere å anskaffe denne kjolen. Den blir veldig passe til en litt høstlig glamorøs fredag.

Tomater i lange baner

Ikke verdens beste bilde, men ihvertfall verdens beste tomater!

Høstonna har begynt i hagen. Høstonn er dels opprydding, dels høsting. Høsting tar et par minutter, rydding desto flere minutter. Trenger nok ganske mange timer med energi fremover før man kan kalle hagen vinterklar, men jeg har ihvertfall begynt.

Tomater, urter, noen epler, og noen ørsmå gulerøtter er dagens fangst. Tomatene er stelt godt med gjennom hele sommeren, de øvrige har fått klare seg selv, hvilket også er tydelig.

Satser på at tomatene klarer et par uker til, før de må på komposten og de grønne, umodne må modnes inne i vinduskarmen.

Varmt og deilig vær i dag. Bakt brød, lagd middag og trent i tillegg til hagegjøremålene. Gårsdagen ble tilbrakt i utdrikningslag, artig dag for både brud og venninner. Glad jeg forlot utdrikningslaget relativt tidlig og med moderate mengder promille innabords. Var nok værre for brura. Hun bedriver neppe høstonn i dag.

Glamorøs fredag - not....

Overskriften er stjålet fra den eminente bloggen Glamourbiblotekaren, den ultimate bloggen for oss som ønsker litt mer glamour i hverdagen! Hver fredag oppfordres man til å være litt ekstra glamorøs, og å fortelle om hvordan i bloggen.
Jeg tror ikke jeg sender inn hvordan denne fredagen er rent glamourmessig dit, så jeg legger det inn her hos meg selv istedet:

Våknet 30 minutter for sent. Ankom fysioterapeuten 3 minutter forsinket i en utvasket grå joggebukse fra HM, en svart singlet og en HellyHansen fleece fra slutten av 90 tallet. Crocs på føttene. (skrekk o gru X3)Hadde glemt deo under armene og håret fremdeles vått etter dusjen. Litt lipsyl på leppene.
Fikk knekt opp nakken, slik at jeg nå klarer å snu hodet i begge retninger.

Ettersom jeg alikevel var i byen, en rask tur innom polet(etter råd fra fysioterapeuten - heller rødvin enn Ibux, ok skal bli)hvor jeg møter en som jeg gjerne skulle møtt i en litt mere glamourøs utgave av meg selv. Ikke for det, jeg er jo gift og burde gitt blaffen, men jeg blir altså litt satt ut når første spørsmål etter hilsefrasene er: Unnskyld, men er du sjuk?
Yeah, right.

Border og bokstaver

Da jeg gikk på barneskolen var jeg en sånn pliktoppfyllende, flink liten jente som gjorde alle lekser med flid. Border, krusseduller, pynt og tegninger – alt frøken ba om gjorde jeg med stor innlevelse og glede.
Min interesse for kruseduller gav seg da jeg begynte på gymnaset, omtrent samtidig som jeg sluttet med Pusur-dagbok. Siden den gang har jeg ikke laget en eneste krusedulle.

Mine to sønner har aldri skjønt at det kan være noe vits i å ha en bølgebord under setningene de skal skrive. Selve skrivingen har vært mer enn nok håndarbeid for dem. Å snakke om at border bidrar til å bli flink i løkkeskrift, har ikke akkurat gått rett hjem. Ei heller å fortelle at det vil imponere frøken, slik at hun skjønner hvor flinke og pliktoppfyllende de egentlig er.
De synes rett og slett ikke det er noe gøy. De ser ikke poenget heller. Og de skriver selvfølgelig heller ikke så veldig pent. Og de bryr seg ikke.

Jeg fikk nok min dose med pynt og kruseduller og border på barneskolen. Såpass at for eksempel å skrive i skrifttypen Times New roman er utelukket. Jeg klarer ikke de kantene i bokstavene. Jeg er en Arial-dame.
En gang holdt jeg på å havne i krusedulle-fella igjen. Det var når jeg skjønte at jeg burde ha et dikt eller et sitat på fremsiden av hovedoppgaven på sykepleierskolen. Helst noe overfølsomt og omsorgsfullt som skulle imponere lærerne, og som skulle få dem til å skjønne hvor flink og pliktoppfyllende denne sykepleierstudenten var. Akkurat som frøken på barneskolen. Heldigvis gikk jeg ikke i fella. Jeg hadde ikke orket å ha på meg at jeg hadde skrevet en så dårlig oppgave at det skulle være nødvendig å henge på unødvendig ”pynt”. Det gikk veldig bra uten, heldigvis.
I dag har minstemann øvd på løkkeskrift. Han skjønner ikke hvorfor det må være ”krøller” på bokstavene, og hvorfor de må ned og opp fra kjeller til loft. Jeg håper frøken kan overbevise han, for jeg er jo tross alt en Arial-dame.

Tom for energi

Det nærmer seg nå en telefon til mamma, for å få henne til å innta hagen med energi, sekatør og hagehansker. For det eneste jeg har orden på akkurat nå, er hvor sekatøren min befinner seg. Og det er en hel del jobb med å få hagen vinterklar, slett ikke bare en kort ettermiddagsøkt, nei. Hagemøbelbortpakking, tømming og vasking av trillioner potter, luking og rydding må gjøres ganske snart.
Mye blomstrer og er ganske så fint, ihvertfall ute i bedene som klarer seg selv. Pottene er så som så. Ettersom jeg ikke har gitt noe gjødning eller deadheaded den siste måneden eller noe sånt, strutter de ikke, akkurat. Jeg planlegger å overvintre noen av pelargoniene, ihvertfall englene, og sjokoladecosmosknollene må jeg huske å få inn.
Håper på å få til at pottene med hosta overlever ute, og håper den gule Charles Austin rosen fikser en vinter til i potte, også. Den har jo vært så flott i år!
Denne helgen har jeg ligget på sofaen og sett ut på alt som burde gjøres. Men etter et alt for stort inntak av bla akevitt fredag natt har jeg egentlig ikke kommet meg helt i vater ennå.. Så dermed har hageaktiviteter altså bare blitt med tanken. Den fordømte nakken tapper energi den også, og likte sannsynligvis heller ikke hektisk discodansing nevnte natt. Har noen vage Madonna og Timbaland rytmer som ruller og går i hodet fremdeles.
Hvis jeg kommer meg av denne hangoveren i løpet av uka, kanskje orker jeg å ta i et lite tak...
Og jeg skal selvfølgelig aldri verken drikke eller danse vilt og hemningsløst mer.

Sutrepolitikk

Dagens tekst er ikke for nærtagende Frp’ere, bare så det er sagt. Man leser denne bloggen på eget ansvar, og det er min blogg.

Jeg innrømmer det gjerne, jeg har en del fordommer. En av dem handler om Frp. Jeg kjenner ganske mange Frp’ere, (men hvem gjør ikke det når 30 % av landets befolkning tilhører fanklubben…..) og nesten uten unntak er det morsomme og hyggelige folk.
For eksempel er Frp’ere noe av det morsomste man kan havne på fest sammen med. Er man klar for full fart, ”tenna i tapeten” og nachspiel, ja da anbefaler jeg å tilbringe kvelden med Frp’ere. Det blir garantert en artig fest. Nå snakker jeg om folk som har viktige verv i partiapparatet til Frp, stort sett under 45 år, ikke nødvendigvis ”folk flest” – velgerne deres, men selvfølgelig, noen av dem er ganske artige de også.
”Folk flest” – Frp’eren er i mitt hode personifisert gjennom en prototyp, og det er selvfølgelig her mine fordommer kommer inn for fullt. En litt eldre, bitter og smågretten person, med hang til å være misfornøyd med det meste. Bensinpriser selvfølgelig, men også matpriser, været, naboene, ”myndighetene”, fastlegen, alenemødre, landbruket, hundeeiere, utlendinger, folk med lang utdannelse, nyhetene, såkalt finkultur, ungdommer og polprisene.
Disse tilhører definitivt ikke den liberale delen av Frp. Den liberale delen av Frp har en del for seg som jeg kan synes er forlokkende. De er heller ikke så sutrete. Disse jeg sliter litt med, er de som absolutt ikke er liberale, men som tilhører den andre fløyen – de populistiske sutrerne. Og egentlig er det ikke folka jeg sliter mest med heller (noen av dem er jo som sagt riktig så hyggelige folk), det er politikken de fører, og ikke minst måten de fører den på.
Og nå kommer vi altså til kjernen i det jeg synes er det aller mest problematiske med Frp, nemlig hangen til å klage og sutre over alt. Jada, å være i opposisjon til det rådende styre og stell er en naturlig del av politikkens verden som alle partier i opposisjon gjør. Det er ikke det. Det er den evige sutringa over alt. Vi bor i et av verdens aller beste land å bo i, vi har systemer som fanger opp mer eller mindre alle problemer vi mennesker måtte ha, vi har gratis skolegang og helsevesen, vi er forskånet for krig og vi er over middels velstående de fleste av oss.
Det finnes fattige og det finnes elementer ved det meste som man må jobbe for å forbedre. Slett ikke alle har det så bra, og mange er ikke del av velstandsutviklingen. Dette er sider av samfunnet man skal kritisere. Med unntak av minstepensjonistene, skilte fedre og ”våre egne” narkomane har jeg ikke inntrykk av at Frp har engasjert seg videre for noen av dem.
En annen underlig greie som jeg ikke skjønner meg helt på er; på den ene siden å være hylende opptatt av strengere straffer, og på den andre side er det ikke så nøye. Om man sniker litt på skatten, smugler litt ekstra brennevin eller benytter seg av svarte håndtverkertjenester, vel så er ikke det så farlig.
Den holdningen er jeg selvfølgelig personlig uenig i, men det er nå så. Hadde de bare brukt litt mindre energi på å syte og klage, så skulle jeg respektert enhver politisk mening eller ståsted. Ikke vært enig, men hatt forståelse for, eller akseptert eller til og med hatt respekt for.

Når jeg fortviler over at 30 % av landets befolkning er Frp’ere, og kjenner at jeg er på vei inn i en depresjon over at landet og folket er på sammenbruddets rand – da må jeg vri tankegangen litt. Tross alt, 70 % av landets befolkning er IKKE Frp’ere!

Lampe til begjær...

Innimellom er det saker og ting jeg har lyst på, dvs egentlig oftere enn innimellom og veldig ofte dreier det seg om ting jeg ikke trenger, eller ikke har penger til å kjøpe. Denne lampen fra Flos - "Skygarden" er en sånn ting. Den ville passet perfekt over spisebordet. Den koster fra 13.000,-. Det er ikke så mye å tenke på, prisen passer for en liga jeg ikke er en del av.

Egentlig er det jo ganske umoralsk å i det hele tatt ønske seg noe så dyrt, når lys over bordet kan skaffes for et par hundrelapper.

Noen kjøper jo smykker og sportsutstyr i samme prissjiktet uten dårlig samvittighet.

Denne lampen hadde definitivt gitt meg dårlig samvittighet. Sukk.

Fårikål

Fårikål er den andre positive tingen med høsten. I dag serveres årets første fårikålmiddag her i heimen. Jeg skjønner det er delte meninger om hva som skal til i gryta, jeg bruker både litt mel, hel pepper og jeg bruker lammekjøtt. Får blir for fårete i smaken, syns jeg. Fårikålen er best dag 2, og best med akevitt til! En gang fikk jeg servert fårikål med et par hvitløksfedd oppi. Jeg liker hvitløk, men man kødder ikke med fårikålen.

Sopp!

Hurra! Det er soppår i år! Å plukke sopp er det beste med høsten. I dag fant jeg masse traktkantareller, noen vanlige gule og litt piggsopp. Senere i uka blir det flere turer, må plukke nok til å kunne servere 20 stk på nyttårsaften. Herlig....

Kanskje blogg?

Prøver meg på en blogg. Hvis jeg først skal ha en blir det om litt av hvert. Men jeg er kjempeskeptisk, vet ikke om jeg har så lyst til å brette ut så mye om meg og mitt.....Vi får se hva det blir.