Vanilje-rør

Jeg har en forkjærlighet for dufter med vanilje, og er for tiden i intens utprøving av flere ulike, hvor vanilje spiller en vesentlig rolle blant notene. Noen er intenst ikeaduftlys-vanilje, andre er tørre og "rene", andre igjen søte og creme brulee-aktige. Vanilje er deilig, og vanilje kan også være ganske kvalmt.

”Vanilia” fra L’Artisan parfumeur, falt jeg helt pladask for etter å ha fått et lite prøverør fra Bipbap. Hos Heaven Scent fikk jeg tak i den siste flasken, før den dessverre går ut av sortimentet, og erstattes av en annen vaniljeduft, Havanna Vanilla. Den snille damen hos Heaven Scent forærte meg prøver på flere i L’Artisans sortiment, blant annet denne.

Havanna Vanilla betegnes som en oriental vanilla. Tja, kanskje. Først luktet jeg den på en papirstrimmel og fikk ikke andre assosiasjoner enn konfekt med romlikør, og tenkte, med min lille erfaring på området, dette må da være i kategori gourmand?
Umiddelbart veldig intens sprit, med mye sukker. Man får lyst til å ta en bit, men man får ikke lyst til å lukte slik.
Så viser det seg at den på mitt håndledd slett ikke er så romlikør eller gourmand som den fremstod på papir. Den er slett ikke søtklissen, den er litt smoky, og jeg kjenner noen blomster og litt frukt også. Musk kjenner jeg også igjen. Orientalsk, men ganske snill og myk. Den inneholder tonkabønner også, men siden jeg ikke aner hva tonkabønner er, ei heller lukter, så ”finner” jeg ikke igjen de.
Meningen med duften, i følge L'Artisan, er å ta oss til Havanna på Cuba, gi assosiasjoner til rom, tobakk (og Castro?). Jeg vet ikke helt om jeg tenker Cuba, men jeg tenker at det er en aldeles deilig vaniljeduft, som ikke er en straight forward vanilje, men en vaniljeduft med en liten twist, kanskje? Den erstatter ikke ”Vanilia” på noen måte, det er mere krydder, den er "hottere". Jeg kan absolutt tenke meg å bruke den, men jeg MÅ ikke ut å kjøpe den umiddelbart. Den ryker dog definitivt inn på ønskelista. Enn så lenge har jeg et prøverør.

L’eau D’Ambre er annen duft jeg fikk et prøverør av. Jeg sniffet på flasken i butikken, og tenkte at dette kunne nok være noe.
Umiddelbart veldig deilig duft. Her kjenner jeg amber, vanilje og rose. Jeg finner ikke rose på ingredienslista, men det står at det skal være geranium i den, men jeg kjenner ikke igjen den duften. Hva betyr egentlig geranium? Det er jo så mangt. Men jeg kjenner rose og pudder og litt musk. Tonkabønner her også. For mye pudder selv for en pudder - frelst som meg. Jeg får assosiasjoner til gammeldags talkum med roseduft, litt tørt og emment. Den mangler en friskhet og den blir faktisk vondere jo lengre den sitter på huden. Denne havner ikke på ønskelista.

Og det er bra, for der er det mange andre!

Gått på en smell

Jeg tror jeg har gått på en liten duftsmell. Det begynte for så vidt stille og rolig, gjennom lesing av bloggene til ”fristerinnene” Britt Åse og Alt Godt, for deretter å bli satt i kontakt med Bipbap, bestilling av prøverør herfra og derfra, endeløse timer til å lukte, tenke, ha lyst på, vaske av, hodepine, tja kanskje, nei virkelig ikke, og JA! Tonkabønner og tobakk og røyk og aoud og patchuli og tuberoser og lily of the valley og cedartree og vetiver. Hvilke nye navn og ting man lærer! Topp, base og bunn. Jeg har jo virkelig gått på limpinnen og befinner meg for tiden mer eller mindre i en liten duftkokong.
De fleste av de duftene jeg har prøvd har falt gjennom. Det er så ørsmå nyanser, så veldig lite som skal til, for at hele duften blir feil.
Jeg trodde jeg var Floral fruity, eventuelt litt Floral fresh. Så viser det seg at jeg er mest Floral oriental. Orientalsk? Jeg tror orientalsk er noe av det siste jeg føler meg, eller noe av det siste noen vil betegne meg som. I min verden, før duftsmellen, var Floral oriental dufter alà Opium, Samsara og sånn veldig mørke, orientalske, tunge, ”vondt i hodet”- dufter som bare passer på mørkhårede. Men så viser det seg at det også finnes litt mildere og ”snillere” dufter for blondiner i denne kategorien. Jeg liker pudderdufter. Jeg liker rolige dufter, hvis man kan betegne dufter som det. Og jeg liker absolutt best feminine dufter. Det bør være litt blomster. Litt sensuelle saker. På sommeren kan jeg like litt friskere dufter, da kan det være litt sitrus i dem, og gjerne litt mer ”vann” i dem.
Av en eller annen merkelig grunn – enkelte absolutt nei-dufter begynner sakte, men sikkert å havne i kategori tja. Kanskje er det noen litt mer heftigere saker jeg kan ha? Fremdeles mest snill og mild, men behov for å være litt ”slemmere”. Jeg lover absolutt ingenting, men jeg skal i hvert fall prøve!