Lbd, eller den lille sorte

Jul, nyttår og uttallige selskaper står for døren for noen og enhver av oss fremover. I slike anledninger er det supert å ha en kjole i skapet, som passer for de fleste anledninger, som kan gjøre mye eller lite ut av seg, alt etter hva man har av tilbehør.

Det er kjolen man kan bruke på dager hvor man ikke vet hva man skal ha på seg, eller rett og slett bare vil være fin, men ikke oppsiktsvekkende. The little black dress – eller den lille sorte, er en sånn kjole.

Når det er sagt – lbd kan være veldig oppsiktsvekkende også, men det er ikke hovedpoenget med lbd.
Begrepet ”den lille sorte” ble lansert av Coco ”fantastiske” Chanel i 1926. Hun mente enhver kvinne burde ha en svart, elegant, enkel kjole som passet i enhver anledning. Kjolen skulle være knekort, og skulle gjøre enhver kvinne flott, tross enkelheten. Coco var også lei datidens krav om mye stash og pynt, og hun mente at sort slett ikke bare skulle brukes i sørgehøytid, som var vanlig den gang, men også til fest og selskapeligheter.

Chanel stylet den lille sorte med perler og gullkjeder. Audrey Hepburn videreførte og udødliggjorde den lille sorte i ”Breakfast at Tiffanys” – med lange hansker, hatt og store sorte solbriller.
Den lille sorte har klart seg gjennom depresjon, kriger, og oppgangstider, og er en for evig klassiker som finnes i de fleste kvinners klesskap.

Jeg har en liten sort en – en kort ”Chloe” sak jeg kjøpte for 5 år siden, den er i fløyel og et tynt stoff, har empirefasong/babydollfasong og vide ermer til albuene, og går til rett over kneet. Den er enkel og vakker og nett. Den kostet sine kroner, men jeg har brukt den mye, og alle tror den er ny hver gang jeg bruker den. Jeg har brukt den til sorte tette strømper, med og uten blonder, mørk røde, leopard!, sølvfargede og lilla. Jeg har brukt sølv eller gullsmykker, sorte lakksko, pumps, stilletter, høye støvletter, ballerinaer og MC-boots. Alt funker til den lille sorte.

Nå har jeg lyst på en liten sort til. Denne gangen skal den være i en mer klassisk lbd fasong – ermløs, båthals, eventuelt en slik som henger ytterst på skuldrene, tettsittende, splitt bak kanskje, eller litt vidde i skjørtet, og gjerne drapert stoff. Stoffet må gjerne knitre, men glitter og stasj vil jeg ikke ha. Den skal være enkel, klassisk og anvendelig i mange år.

Kanskje som denne:

Til denne skal jeg bruke en Chanel parfyme. Den har jeg heller ikke funnet enda.

Jeg lukter og lukter....

Jeg er på lukter'n. Jeg leter og leter etter én eller helst flere nye dufter. Heldigvis får jeg god hjelp av Britt Åse med flere! Jeg føler nesten jeg har fått meg private parfymekonsulenter!

Denne her traff jeg på i dag (helt på egenhånd - uten parfymekonsulenthjelp!) ; L'instant de Guerlain. Den har jeg nå hatt på meg et par timer, og den virker lovende. Beskrivelsen er kanskje noe i overkant svulstig, men dog. So far - Nydelig duft. Estetique kunne fortelle at den skal utgå fra deres sortiment. Det er godt internett finnes.

Den er i følge Sephora : Instant is reminiscent of your first kiss, the moment you fell in love, the first time you held your child ... This soft, sexy scent is an intricate blend of interwoven fragrance harmonies, like citrus honey, magnolia inclusion, and amber harmony, that translates into a scent that's destined to become a classic.

Notes:Citrus Honey, Magnolia Inclusion, Amber Harmony.Style:Sparkling. Airy. Enveloping.

Jeg syntes tydelig jeg kjente vanilje her, men jeg vet sannsynligvis ikke stort om dufter, ettersom vanilje ikke er nevnt i beskrivelsen. Damen i parfymeriet mente også det var endel vanilje her...så vi er i såfall flere som ikke har peiling. Sparkling er jeg heller ikke så sikker på. Synes ikke sånne pudder-dufter er videre "sparkling" av seg. Jeg får heller opiumsbule-følelsen - avslappende, soft, døsig, sex, soverom. Det er helt fint. Den blir uansett ikke en dag-duft.

Så har jeg fått noen prøver av Chanel No 5, Eau Premiere og Eau de Shalimar. Chanel har jeg nå hatt på det andre håndleddet noen timer. Foreløpig er jeg kvalm av den.

Shalimar var en favoritt på 80 tallet for meg. Jeg er skeptisk, men i morgen skal den prøves. Kanskje Eau de Shalimar fungerer bedre enn Eau de cologne Shalimar?

Det er lov å drømme når det er januar og regningsbunken er høy, og man er blakk.

Sukk. Jeg har funnet et drømmeantrekk. Skoene er i overkant dyre, og kjolen er utsolgt (heldigvis) Men det er lov å drømme.

Kjolen er fra One og skoene fra Jimmy Choo. Det er slett ikke sikkert jeg hadde greid å gå på skoene. Men med sånne sko kunne jeg jo bare sittet på en stol og viftet med beina.

Kjoledrøm

Innimellom tenker jeg at det er litt trist av å være opptatt av ting, særlig fordi ting egentlig betyr så lite i den store sammenheng.

Men i de små sammenhenger, og som et lite krydderdryss er fine ting bra. Og fine ting kan nytes uten at det behøver å koste noe.(selvom, må innrømmes, noen av disse fine tingene må man bare ha, men akkurat nå i svært liten grad ettersom det ikke finnes likviditet)

Jeg simpelten digger klærne fra Odd Molly Når likviditeten har bedret seg, skal jeg vurdere å anskaffe denne kjolen. Den blir veldig passe til en litt høstlig glamorøs fredag.

Lampe til begjær...

Innimellom er det saker og ting jeg har lyst på, dvs egentlig oftere enn innimellom og veldig ofte dreier det seg om ting jeg ikke trenger, eller ikke har penger til å kjøpe. Denne lampen fra Flos - "Skygarden" er en sånn ting. Den ville passet perfekt over spisebordet. Den koster fra 13.000,-. Det er ikke så mye å tenke på, prisen passer for en liga jeg ikke er en del av.

Egentlig er det jo ganske umoralsk å i det hele tatt ønske seg noe så dyrt, når lys over bordet kan skaffes for et par hundrelapper.

Noen kjøper jo smykker og sportsutstyr i samme prissjiktet uten dårlig samvittighet.

Denne lampen hadde definitivt gitt meg dårlig samvittighet. Sukk.