Vanilje-rør

Jeg har en forkjærlighet for dufter med vanilje, og er for tiden i intens utprøving av flere ulike, hvor vanilje spiller en vesentlig rolle blant notene. Noen er intenst ikeaduftlys-vanilje, andre er tørre og "rene", andre igjen søte og creme brulee-aktige. Vanilje er deilig, og vanilje kan også være ganske kvalmt.

”Vanilia” fra L’Artisan parfumeur, falt jeg helt pladask for etter å ha fått et lite prøverør fra Bipbap. Hos Heaven Scent fikk jeg tak i den siste flasken, før den dessverre går ut av sortimentet, og erstattes av en annen vaniljeduft, Havanna Vanilla. Den snille damen hos Heaven Scent forærte meg prøver på flere i L’Artisans sortiment, blant annet denne.

Havanna Vanilla betegnes som en oriental vanilla. Tja, kanskje. Først luktet jeg den på en papirstrimmel og fikk ikke andre assosiasjoner enn konfekt med romlikør, og tenkte, med min lille erfaring på området, dette må da være i kategori gourmand?
Umiddelbart veldig intens sprit, med mye sukker. Man får lyst til å ta en bit, men man får ikke lyst til å lukte slik.
Så viser det seg at den på mitt håndledd slett ikke er så romlikør eller gourmand som den fremstod på papir. Den er slett ikke søtklissen, den er litt smoky, og jeg kjenner noen blomster og litt frukt også. Musk kjenner jeg også igjen. Orientalsk, men ganske snill og myk. Den inneholder tonkabønner også, men siden jeg ikke aner hva tonkabønner er, ei heller lukter, så ”finner” jeg ikke igjen de.
Meningen med duften, i følge L'Artisan, er å ta oss til Havanna på Cuba, gi assosiasjoner til rom, tobakk (og Castro?). Jeg vet ikke helt om jeg tenker Cuba, men jeg tenker at det er en aldeles deilig vaniljeduft, som ikke er en straight forward vanilje, men en vaniljeduft med en liten twist, kanskje? Den erstatter ikke ”Vanilia” på noen måte, det er mere krydder, den er "hottere". Jeg kan absolutt tenke meg å bruke den, men jeg MÅ ikke ut å kjøpe den umiddelbart. Den ryker dog definitivt inn på ønskelista. Enn så lenge har jeg et prøverør.

L’eau D’Ambre er annen duft jeg fikk et prøverør av. Jeg sniffet på flasken i butikken, og tenkte at dette kunne nok være noe.
Umiddelbart veldig deilig duft. Her kjenner jeg amber, vanilje og rose. Jeg finner ikke rose på ingredienslista, men det står at det skal være geranium i den, men jeg kjenner ikke igjen den duften. Hva betyr egentlig geranium? Det er jo så mangt. Men jeg kjenner rose og pudder og litt musk. Tonkabønner her også. For mye pudder selv for en pudder - frelst som meg. Jeg får assosiasjoner til gammeldags talkum med roseduft, litt tørt og emment. Den mangler en friskhet og den blir faktisk vondere jo lengre den sitter på huden. Denne havner ikke på ønskelista.

Og det er bra, for der er det mange andre!

Gått på en smell

Jeg tror jeg har gått på en liten duftsmell. Det begynte for så vidt stille og rolig, gjennom lesing av bloggene til ”fristerinnene” Britt Åse og Alt Godt, for deretter å bli satt i kontakt med Bipbap, bestilling av prøverør herfra og derfra, endeløse timer til å lukte, tenke, ha lyst på, vaske av, hodepine, tja kanskje, nei virkelig ikke, og JA! Tonkabønner og tobakk og røyk og aoud og patchuli og tuberoser og lily of the valley og cedartree og vetiver. Hvilke nye navn og ting man lærer! Topp, base og bunn. Jeg har jo virkelig gått på limpinnen og befinner meg for tiden mer eller mindre i en liten duftkokong.
De fleste av de duftene jeg har prøvd har falt gjennom. Det er så ørsmå nyanser, så veldig lite som skal til, for at hele duften blir feil.
Jeg trodde jeg var Floral fruity, eventuelt litt Floral fresh. Så viser det seg at jeg er mest Floral oriental. Orientalsk? Jeg tror orientalsk er noe av det siste jeg føler meg, eller noe av det siste noen vil betegne meg som. I min verden, før duftsmellen, var Floral oriental dufter alà Opium, Samsara og sånn veldig mørke, orientalske, tunge, ”vondt i hodet”- dufter som bare passer på mørkhårede. Men så viser det seg at det også finnes litt mildere og ”snillere” dufter for blondiner i denne kategorien. Jeg liker pudderdufter. Jeg liker rolige dufter, hvis man kan betegne dufter som det. Og jeg liker absolutt best feminine dufter. Det bør være litt blomster. Litt sensuelle saker. På sommeren kan jeg like litt friskere dufter, da kan det være litt sitrus i dem, og gjerne litt mer ”vann” i dem.
Av en eller annen merkelig grunn – enkelte absolutt nei-dufter begynner sakte, men sikkert å havne i kategori tja. Kanskje er det noen litt mer heftigere saker jeg kan ha? Fremdeles mest snill og mild, men behov for å være litt ”slemmere”. Jeg lover absolutt ingenting, men jeg skal i hvert fall prøve!

Deilig fredag

Jeg pleier oftest å jobbe hjemme på fredager. Selvom jeg faktisk må jobbe, føles det som å ha fri. Jeg sover gjerne en time lenger, jeg leser aviser til frokosten min, og jeg avslutter arbeidsdagen noe tidligere. Derfor føles det som helga starter på torsdagskvelden. Jeg er veldig, veldig, veldig fornøyd med det!
Mannen har shinet opp huset mens jeg jobbet, og en bukett med roser i mange farger står på bordet. Sushi og vin er innkjøpt, innkjørselen måkt, ungene er snille med hverandre og helgefreden har senket seg.

Hagerelaterte gleder er det også. Under snøen er det nemlig 5 knopper på den hvite julerosa, jeg har gjenblomstring på alle orkideene mine, englepelargoniumene vokser og trives i vinduskarmen. Jeg har bestemt meg for å grave opp rosen Variegata de Bologna, og erstatte den med en eller flere andre. Den er alt for svær, få blomster som oftest blir råtne før de springer ut, og det er egentlig nesten bare blader på det svære beistet av en rose. Den har hatt 5 sesonger her, nå gir jeg den opp. Så nå kan jeg lese, tenke og planlegge og kjøpe noe nytt! Antagelig blir det en Austin neste gang.

Bilde nr. 6 er en tulipan!

Etter oppfordring fra Snuffeldyret, her er mitt bilde nr. 6, riktignok fra album 4 på maskinen min (Alle hagebildene ligger der, usortert. Pinlig rotete, men sånn er det!) Album 6 inneholder bilder fra mine barns fotballkamper og treninger, neppe særlig spennende, og ikke veldig aktuelt å legge ut her. Så jeg holder meg til hagebildene!

Synes egentlig det passet bra at det var en tulipan. Det er jo virkelig en av vårens STORE gleder, og om ikke så alt for lenge er det jo VÅR! Dette er en Queen of night, trur eg. Sjekk de deilige duggdråpene, og den nydelige dype fargen. Virkelig en av mine favoritter. Kjenner at jeg gleder meg til å se dem igjen!

Jeg er en smule hekta

Jeg tror jeg er blitt litt hekta på Yoga, jeg. Gikk noen kurs for noen år siden som gav innføring, men ikke gjorde meg nevneverdig nysgjerrig. Det siste halvåret er jeg virkelig blitt nysgjerrig gjennom Yoga/TaiChi timene jeg har tatt.
At kroppen min er blitt mye mykere og sterkere og vondtene mine mindre plagsomme gjør at jeg applauderer og anbefaler Yoga til alle som sliter med muskulære stressplager. For late, stive meg det ihvertfall en perfekt form for trening. Jeg er sylfersk(tror man er det i noen år, egentlig...)så jeg kjente meg igjen i denne, lånt med tillatelse fra ashtanganews.com:

En vakker dag

Ikke værst å bli 40 på en dag som denne. Litt rusten i kroppen etter svært morsom fest i går. Deilig med en tur i minus 10, på beina. Skiene lot jeg være igjen hjemme.

Jeg tok en spansk én

Denne vinen drakk jeg i går. Og den anbefales varmt. Den er lagd på Tempranillo-druen, og er mye, mye bedre enn den Baron de Ley som var i salg for noen år siden på polet, og som kostet rundt 90;-.

Mannen min kjøpte den på taxfree, den skulle være et "svært godt kjøp", tror den kostet rundt 120,- på taxfree'n. Generelt er jeg ikke så glad i spanske viner, synes de har for mye "smak", og er ofte så tunge. De første rødvinene jeg drakk, for en hel haug år siden, var ofte spanske - tror jeg ble mettet av Montecillo og dets like, dengang. Bortsettfra en vinsmaking på en vingård utenfor Barcelona for noen år siden, har jeg nesten ikke drukket, eller likt spansk rødvin.

Jeg er en Valpolicella dame hva gjelder rødvin, helst Ripasso-typen.

Men denne spanske var deilig! Heldigvis har vi flere flasker....

En vakker høstdag

Det finnes nesten ikke noe deiligere enn å gå en lang tur i strålende høstvær. Vasse i løv til langt oppå leggene, kjenne at det er varmt i sola men alikevel et kjølig, friskt drag i lufta. Blir rent euforisk. Har også tutlet rundt i hagen og fått gjort unna mesteparten av høstonna, så når er det bare litt smårydding igjen. Noen englepelliser er tatt inn, noen eføy og hostaer i potter skal få prøve seg ute i vinter.

Tomatene er nå ferdighøstet, og jeg ble inspirert av Britt Åse til å lage denne retten, men med skorpe og uten melk, og stekte potetbåter istedet for pasta ;-) Det blir dagens søndagsmiddag. Nam Nam. Ennå har jeg igjen rundt 50 tomater som får ligge i vinduskarmen og rødme. Etterpå skal jeg tørke urter, og drikke opp resten av rødvinen fra i går.

Sushi-nytelse

I går kveld feiret jeg fredag og helgefri med ett brett med sushi og noen glass riesling. Sushi er noe av det aller, aller beste jeg vet. Etter at jeg torsdag bestemte meg for at sushi ville være perfekt på en alene-hjemme-kveld, kunne jeg nesten ikke tenke på annet. Så det var en hellig stund når den første biten med wasabi og ingefær havnet på tunga. Wasabi er noe av det aller beste med sushi, syns jeg, selvom jeg vet noen mener wasabien kun er en del av et sushimåltid for å døyve smaken av gammel fisk.

Jeg har en kvinnelig kollega som sammenligner wasabi med sex. Jeg skjønner hva hun mener. Wasabi pirrer, som den perfekte creme brulee, eller som en myk, moden brie også kan gjøre. Eller en liten kruttsterk espresso, en carpaccio, en liten bit nougat, en akevitt.

Akk, det er mye nytelse i mat og drikke....

Det blir garantert noe deilig i kveld, også.