Jada, så var det visst 2009. Nytt år, nye muligheter heter det visst, og sannsynligvis stemmer det, selvom jeg igrunnen føler at jeg bare fortsetter der jeg slapp. Jeg skal ikke begynne med noe nytt, ikke har jeg noen forsetter og i bunn og grunn tenker jeg at det er veldig bra. Det store spørsmålet evt frustrasjonen er når og hvor og hvordan min mann skal få seg en ny jobb. Tanken på å ha et lengre forhold til NAV gjør både meg og mannen småkvalme. Særlig når man hører at enkelte bekjente har ventet 5 måneder på å få utbetalt arbeidsledighetstrygd. Innen den tid er vi konkurs forlengst.
Men det ordner seg for flinke gutter, og med en slik CV kan jeg neppe tenke meg at ledigheten blir langvarig, men man vet jo aldri i disse tider....
Jeg skal gjøre ferdig masteroppgaven min denne våren, eldstemann skal finne ut hva han skal søke på av videregående skole, og yngstemann skal klare seg uten SFO. Så det blir nok noen endringer alikevel.
Jula har jeg tilbrakt i enten juleselskaper, i pysjen i sofaen eller i slalombakken. Sistnevnte var artig. Etter 12 år uten telemarkski på beina var det veldig spennende om jeg i det hele tatt ville komme meg ned bakken. Det gjorde jeg, og teknikken satt ganske bra, etterhvert. Ikke like bra som før, men hva kan man forvente etter et par dager i bakken?
Jeg er fornøyd, det var moro, og det morsomste var egentlig at minstemann, som aldri hadde prøvd nedoverski fikk helt dilla, og kjørte både heisen og ned bakken alene etter et par turer. Aber'et med det er at det er et visst press om å dra i bakken i tide og utide. Jada, det er gøy, men også relativt dyrt er det. I tillegg synes jeg stolheiser er fælt, jeg har visst pådratt meg en voldsom høydeskrekk de siste årene, og føttene mine trives/anklene mine trives ikke like godt i telemarkstøvler som de gjorde.
Men en gang i blant skal jeg klare.
I dag har jeg vært og trent for første gang siden jula startet. Deilig, men utrolig slitsomt. Det tar på å sløve så mye, så lenge.
Nå skal jeg spise litt mer. Det føles som jeg har fått bendelorm. Jeg er sulten hele tiden, og fyser på søtt, surt, men mest salt. Et lite kalkunbein å gnage på ved siden av rødvinen hadde vært fint. Så blir det vel noe fint på TV'en i kveld også....
Ønsker alle bloggvenner et godt nytt år!
Jeg har alltid vært glad i å strikke, men det går litt i perioder, nå ble jeg inspirert til å finne frem pinnene igjen - både gjennom blogger og fordi jeg likte så godt lua til Line i NRK sporten. Fem luer ble det i løpet av vinterferien.
