14 hagedager

De siste 14 dagene har jeg nesten daglig holdt på i hagen med våronn. I dag var jeg endelig ferdig med rakingen. Raking er ikke det jeg liker best, og det er ikke helt topp for skuldrene mine, så noen tak hver dag har vært løsningen. Rosene er klippet, alle bed er ryddet og fått gjødsel(høns- og rosegjødsel), 10 sekker hageavfall klare for gjenvinningsstasjonen, for mine kompostbinger er nemlig en vits.
Hva er bra: Alt ser ut til å ha overlevd denne vinteren også. Flotte skudd på roser og klematis. Geranium har frøsådd seg mange steder. Mest phaeum, noen nodosumer, krokus har forøket seg her og der, Charles Austin rosen har nå overlevd 2 vintere i potte, det ene plommetreet har mange blomsterknopper! Vårkjærminne og krokus blomstrer!, svart hundekjeks er blitt flere og kraftigere!
Ikke så bra: 60 % av plenen er mose. En klematis er foreløpig bortevekk(Alpina Jaqueline de Pre), 1 stk iberiasnegle observert (og drept!), komposten er full av brennesle, tulipanblader - lite blomstring, tror de er i ferd med å dø ut, mange busker og trær må toppes. 1 buksbomball er delvis ødelagt av snømåking/uvørne barn.

Det er deilig å være ute om dagen. I skogen har hvitveisen dukket opp. Det er vårblomsten over alle vårblomster, synes jeg!
Det er 7 uker til jeg skal levere masteroppgaven min. Jeg er stresset og har vondt i nakken. Hagen har en viss avslappende effekt. Helst skulle jeg bare vært der, og ikke foran Pc'en i det hele tatt. Men snart er det over - og da er det sommer!

Endelig!

Jeg har vært så lite hagegal det siste halve året at jeg nesten trodde det var slutt. Jeg har glemt de latinske ordene på de vanligste planter, ikke lest en hagebok eller et hageblad på aldri så lenge, og overhodet ikke ønsket meg noe som helst av planter. Hagegal har jeg nesten ikke vært innom, og tomater er sådd av ren plikt. Ikke moro i det hele tatt.

Nå har det løsnet kjenner jeg. Jeg kjøpte et hageblad på vei oppover til påsketur i fjellet, og smått om senn har jeg kjent at godfølelsen er på vei tilbake, og jeg gleder meg til å ta fatt på hageåret igjen. Det føles deilig. I går kveld begynte jeg å fundere og tenke og planlegge. Hva skal gjøres i år.

Derfor var det noe dritt da jeg våknet i dag til striregn som har fortsatt utover hele dagen. Det er umulig å begynne på den våronna jeg lå å tenkte på da jeg la meg i går kveld.

Så da ble det en tur på plantesenter for å bringe litt vår i pottene foran inngangsdøra istedet.

Men snart, forhåpentligvis om ikke mange dagene er siste rest av snø borte, og det har tørket opp såpass at det går an å ta en liten sjau.

Gleder meg!