Julestemning

Alt Godt skriver om rare, eller ikke så rare ting som gir julestemning. Det er kanskje ikke akkurat så rare greier, men det er noen ting som virkelig betyr noe for at jeg skal få den rette julefølelsen:

1 søndag i advent finner jeg frem kongerøkelse. Ingen jul eller adventstid uten duften av kongerøkelse.

Julaften går jeg i kirken alene, på gudstjenesten kl 13 i joggebukse og dunkåpe. Det er stort sett bare ståkete familier med barn og beboere og ansatte på diverse institusjoner som kommer da. Før gudstjenesten begynner, har jeg tent lys på graven til besteforeldrene mine. Så senker jeg skuldrene og hører på en lokal operasanger som synger O helga natt og finner roen en liten time før jeg tusler hjem til unger i pysj og Kalle Anka.

Svensk julskinka må vi ha i julen, med sennepsglasering og nellikspiker. Den årvise harryturen til Sverige sørger for at jeg får kjøpt den helt riktige svenske juleskinken. Ikke den tullete, ferdiglagde, og røkte som finnes her.

Julepynten fra New York som jeg kjøpte for 15 år siden, mammas lille snømann av papirkuler, laget i 1971, de hvite telysholderne fra Royal Copenhagen og den tovede nissefamilien må frem. Tradisjonen tro må jeg ut å kjøpe ny juletrebelysning en eller annen gang i løpet av jula.

En av dagene før jul kommer faren min på besøk. Det er hyggelig, for det er den gangen i året vi ser han. Han har med seg avsindig flotte julegaver.

Min juleCD kommer frem i begynnelsen av desember og spilles på alle bilturer frem til jul. Ingen annen musikk er tillatt mens jeg sitter i bilen. Mannen min sliter litt med det, mens ungene er vokst opp med det, og aksepterer. Ungenes favoritt på denne CD'en er En stjerne skinner i natt, mens min er Pie Jesu.

Jeg har aldri julepanikk, eller julestri som jeg hører andre snakke om. Jeg baker litt, vasker litt, og organiserer litt, men jeg kjenner meg ikke igjen i at det er spesielt slitsomt før jul. Jeg holder meg stort sett unna kjøpesentere i helgene før jul, og pleier å ha gavene i hus noen uker før. Pynten kommer frem litt etter litt i ukene før jul. (og forsvinner på et par timer 1. eller 2. nyttårsdag! ;-)) Jul er sløve, rolige dager, skiturer hvis det er snø og hyggelige familietreff.

God jul til alle!

Nytt år, neppe helt blanke ark...

Jada, så var det visst 2009. Nytt år, nye muligheter heter det visst, og sannsynligvis stemmer det, selvom jeg igrunnen føler at jeg bare fortsetter der jeg slapp. Jeg skal ikke begynne med noe nytt, ikke har jeg noen forsetter og i bunn og grunn tenker jeg at det er veldig bra. Det store spørsmålet evt frustrasjonen er når og hvor og hvordan min mann skal få seg en ny jobb. Tanken på å ha et lengre forhold til NAV gjør både meg og mannen småkvalme. Særlig når man hører at enkelte bekjente har ventet 5 måneder på å få utbetalt arbeidsledighetstrygd. Innen den tid er vi konkurs forlengst.
Men det ordner seg for flinke gutter, og med en slik CV kan jeg neppe tenke meg at ledigheten blir langvarig, men man vet jo aldri i disse tider....
Jeg skal gjøre ferdig masteroppgaven min denne våren, eldstemann skal finne ut hva han skal søke på av videregående skole, og yngstemann skal klare seg uten SFO. Så det blir nok noen endringer alikevel.

Jula har jeg tilbrakt i enten juleselskaper, i pysjen i sofaen eller i slalombakken. Sistnevnte var artig. Etter 12 år uten telemarkski på beina var det veldig spennende om jeg i det hele tatt ville komme meg ned bakken. Det gjorde jeg, og teknikken satt ganske bra, etterhvert. Ikke like bra som før, men hva kan man forvente etter et par dager i bakken?
Jeg er fornøyd, det var moro, og det morsomste var egentlig at minstemann, som aldri hadde prøvd nedoverski fikk helt dilla, og kjørte både heisen og ned bakken alene etter et par turer. Aber'et med det er at det er et visst press om å dra i bakken i tide og utide. Jada, det er gøy, men også relativt dyrt er det. I tillegg synes jeg stolheiser er fælt, jeg har visst pådratt meg en voldsom høydeskrekk de siste årene, og føttene mine trives/anklene mine trives ikke like godt i telemarkstøvler som de gjorde.
Men en gang i blant skal jeg klare.
I dag har jeg vært og trent for første gang siden jula startet. Deilig, men utrolig slitsomt. Det tar på å sløve så mye, så lenge.
Nå skal jeg spise litt mer. Det føles som jeg har fått bendelorm. Jeg er sulten hele tiden, og fyser på søtt, surt, men mest salt. Et lite kalkunbein å gnage på ved siden av rødvinen hadde vært fint. Så blir det vel noe fint på TV'en i kveld også....

Ønsker alle bloggvenner et godt nytt år!

Inspirert av søta bror

Jeg er i slækk form. Ikke sikker på om det er fordi Yogatimene har tatt juleferie, eller om det er en influensa-sak på gang i kroppen. Åkke som, rygg og nakkemusklene verker, og åkke som - jeg er i gang med matlaging og kakebaking. I dag er jeg inspirert av svenskenes julemat, før jeg smått om senn begynner med de norske tradisjonene.

Svensk julskinka - er dagens middag. Med mandelpoteter, sennepsaus og rødkål. Jeg griljerer den med en blanding av grov sennep, honning, egg og brødrasp.








Mjuk pepparkaka til nedfrysing og spising i julen, og kanskje en liten bit i kveld....


Oppskriften fant jeg her http://www.dagensrecept.com/arkiv/200712/mjuk-pepparkaka-med-lingon/#more




Min eldste reiser til familien i Sverige i overmorgen for å feire jul. Det blir stille i heimen. Litt deilig må innrømmes, og veldig fint å få han hjem igjen i romjula.

Sesong for svor

På denne tiden av året kan man lese, høre, se overalt, den riktige oppskriften på julens store mysterium - hvordan få svoren sprø.

Nå er ikke jeg i verdensklasse hva gjelder kokkekunst, men akkurat det med sprø svor, det får jeg lett til. Faktisk så lett at jeg ikke evner å skjønne hvorfor noen ikke får det til , ei heller at det er nødvendig å bruke så mye spalteplass og hele TV programmer på temaet.
Jeg tror jeg stekte min første ribbe i hybelkomfyr for rundt 20 år siden, og jeg mener å huske at svoren ble sprø da også. Nå kan det hende jeg har et spesielt talent for sprø svor, men jeg tror egentlig ikke det. Svor er så lett at selv min 8 åring kan klare det. ;-)

Så - kanskje kan man bruke mere spalteplass på de virkelige vanskelige tingene ifb jula - som å lage rull (som jeg innbiller meg er veldig vanskelig, men sannynligvis er lett det og..), hvordan finne den ene pæra på juletrebelysningen som er gått, hvordan finne ut hva resonnementet var da man la julepynten et sted som man ikke finner igjen, og ikke minst - hva gi bort til de som har alt, men som man alikevel vil gi noe til, og som ikke er i segmentet "geit".