Julestemning

Alt Godt skriver om rare, eller ikke så rare ting som gir julestemning. Det er kanskje ikke akkurat så rare greier, men det er noen ting som virkelig betyr noe for at jeg skal få den rette julefølelsen:

1 søndag i advent finner jeg frem kongerøkelse. Ingen jul eller adventstid uten duften av kongerøkelse.

Julaften går jeg i kirken alene, på gudstjenesten kl 13 i joggebukse og dunkåpe. Det er stort sett bare ståkete familier med barn og beboere og ansatte på diverse institusjoner som kommer da. Før gudstjenesten begynner, har jeg tent lys på graven til besteforeldrene mine. Så senker jeg skuldrene og hører på en lokal operasanger som synger O helga natt og finner roen en liten time før jeg tusler hjem til unger i pysj og Kalle Anka.

Svensk julskinka må vi ha i julen, med sennepsglasering og nellikspiker. Den årvise harryturen til Sverige sørger for at jeg får kjøpt den helt riktige svenske juleskinken. Ikke den tullete, ferdiglagde, og røkte som finnes her.

Julepynten fra New York som jeg kjøpte for 15 år siden, mammas lille snømann av papirkuler, laget i 1971, de hvite telysholderne fra Royal Copenhagen og den tovede nissefamilien må frem. Tradisjonen tro må jeg ut å kjøpe ny juletrebelysning en eller annen gang i løpet av jula.

En av dagene før jul kommer faren min på besøk. Det er hyggelig, for det er den gangen i året vi ser han. Han har med seg avsindig flotte julegaver.

Min juleCD kommer frem i begynnelsen av desember og spilles på alle bilturer frem til jul. Ingen annen musikk er tillatt mens jeg sitter i bilen. Mannen min sliter litt med det, mens ungene er vokst opp med det, og aksepterer. Ungenes favoritt på denne CD'en er En stjerne skinner i natt, mens min er Pie Jesu.

Jeg har aldri julepanikk, eller julestri som jeg hører andre snakke om. Jeg baker litt, vasker litt, og organiserer litt, men jeg kjenner meg ikke igjen i at det er spesielt slitsomt før jul. Jeg holder meg stort sett unna kjøpesentere i helgene før jul, og pleier å ha gavene i hus noen uker før. Pynten kommer frem litt etter litt i ukene før jul. (og forsvinner på et par timer 1. eller 2. nyttårsdag! ;-)) Jul er sløve, rolige dager, skiturer hvis det er snø og hyggelige familietreff.

God jul til alle!

Lbd, eller den lille sorte

Jul, nyttår og uttallige selskaper står for døren for noen og enhver av oss fremover. I slike anledninger er det supert å ha en kjole i skapet, som passer for de fleste anledninger, som kan gjøre mye eller lite ut av seg, alt etter hva man har av tilbehør.

Det er kjolen man kan bruke på dager hvor man ikke vet hva man skal ha på seg, eller rett og slett bare vil være fin, men ikke oppsiktsvekkende. The little black dress – eller den lille sorte, er en sånn kjole.

Når det er sagt – lbd kan være veldig oppsiktsvekkende også, men det er ikke hovedpoenget med lbd.
Begrepet ”den lille sorte” ble lansert av Coco ”fantastiske” Chanel i 1926. Hun mente enhver kvinne burde ha en svart, elegant, enkel kjole som passet i enhver anledning. Kjolen skulle være knekort, og skulle gjøre enhver kvinne flott, tross enkelheten. Coco var også lei datidens krav om mye stash og pynt, og hun mente at sort slett ikke bare skulle brukes i sørgehøytid, som var vanlig den gang, men også til fest og selskapeligheter.

Chanel stylet den lille sorte med perler og gullkjeder. Audrey Hepburn videreførte og udødliggjorde den lille sorte i ”Breakfast at Tiffanys” – med lange hansker, hatt og store sorte solbriller.
Den lille sorte har klart seg gjennom depresjon, kriger, og oppgangstider, og er en for evig klassiker som finnes i de fleste kvinners klesskap.

Jeg har en liten sort en – en kort ”Chloe” sak jeg kjøpte for 5 år siden, den er i fløyel og et tynt stoff, har empirefasong/babydollfasong og vide ermer til albuene, og går til rett over kneet. Den er enkel og vakker og nett. Den kostet sine kroner, men jeg har brukt den mye, og alle tror den er ny hver gang jeg bruker den. Jeg har brukt den til sorte tette strømper, med og uten blonder, mørk røde, leopard!, sølvfargede og lilla. Jeg har brukt sølv eller gullsmykker, sorte lakksko, pumps, stilletter, høye støvletter, ballerinaer og MC-boots. Alt funker til den lille sorte.

Nå har jeg lyst på en liten sort til. Denne gangen skal den være i en mer klassisk lbd fasong – ermløs, båthals, eventuelt en slik som henger ytterst på skuldrene, tettsittende, splitt bak kanskje, eller litt vidde i skjørtet, og gjerne drapert stoff. Stoffet må gjerne knitre, men glitter og stasj vil jeg ikke ha. Den skal være enkel, klassisk og anvendelig i mange år.

Kanskje som denne:

Til denne skal jeg bruke en Chanel parfyme. Den har jeg heller ikke funnet enda.

Vanilje-rør

Jeg har en forkjærlighet for dufter med vanilje, og er for tiden i intens utprøving av flere ulike, hvor vanilje spiller en vesentlig rolle blant notene. Noen er intenst ikeaduftlys-vanilje, andre er tørre og "rene", andre igjen søte og creme brulee-aktige. Vanilje er deilig, og vanilje kan også være ganske kvalmt.

”Vanilia” fra L’Artisan parfumeur, falt jeg helt pladask for etter å ha fått et lite prøverør fra Bipbap. Hos Heaven Scent fikk jeg tak i den siste flasken, før den dessverre går ut av sortimentet, og erstattes av en annen vaniljeduft, Havanna Vanilla. Den snille damen hos Heaven Scent forærte meg prøver på flere i L’Artisans sortiment, blant annet denne.

Havanna Vanilla betegnes som en oriental vanilla. Tja, kanskje. Først luktet jeg den på en papirstrimmel og fikk ikke andre assosiasjoner enn konfekt med romlikør, og tenkte, med min lille erfaring på området, dette må da være i kategori gourmand?
Umiddelbart veldig intens sprit, med mye sukker. Man får lyst til å ta en bit, men man får ikke lyst til å lukte slik.
Så viser det seg at den på mitt håndledd slett ikke er så romlikør eller gourmand som den fremstod på papir. Den er slett ikke søtklissen, den er litt smoky, og jeg kjenner noen blomster og litt frukt også. Musk kjenner jeg også igjen. Orientalsk, men ganske snill og myk. Den inneholder tonkabønner også, men siden jeg ikke aner hva tonkabønner er, ei heller lukter, så ”finner” jeg ikke igjen de.
Meningen med duften, i følge L'Artisan, er å ta oss til Havanna på Cuba, gi assosiasjoner til rom, tobakk (og Castro?). Jeg vet ikke helt om jeg tenker Cuba, men jeg tenker at det er en aldeles deilig vaniljeduft, som ikke er en straight forward vanilje, men en vaniljeduft med en liten twist, kanskje? Den erstatter ikke ”Vanilia” på noen måte, det er mere krydder, den er "hottere". Jeg kan absolutt tenke meg å bruke den, men jeg MÅ ikke ut å kjøpe den umiddelbart. Den ryker dog definitivt inn på ønskelista. Enn så lenge har jeg et prøverør.

L’eau D’Ambre er annen duft jeg fikk et prøverør av. Jeg sniffet på flasken i butikken, og tenkte at dette kunne nok være noe.
Umiddelbart veldig deilig duft. Her kjenner jeg amber, vanilje og rose. Jeg finner ikke rose på ingredienslista, men det står at det skal være geranium i den, men jeg kjenner ikke igjen den duften. Hva betyr egentlig geranium? Det er jo så mangt. Men jeg kjenner rose og pudder og litt musk. Tonkabønner her også. For mye pudder selv for en pudder - frelst som meg. Jeg får assosiasjoner til gammeldags talkum med roseduft, litt tørt og emment. Den mangler en friskhet og den blir faktisk vondere jo lengre den sitter på huden. Denne havner ikke på ønskelista.

Og det er bra, for der er det mange andre!

Gått på en smell

Jeg tror jeg har gått på en liten duftsmell. Det begynte for så vidt stille og rolig, gjennom lesing av bloggene til ”fristerinnene” Britt Åse og Alt Godt, for deretter å bli satt i kontakt med Bipbap, bestilling av prøverør herfra og derfra, endeløse timer til å lukte, tenke, ha lyst på, vaske av, hodepine, tja kanskje, nei virkelig ikke, og JA! Tonkabønner og tobakk og røyk og aoud og patchuli og tuberoser og lily of the valley og cedartree og vetiver. Hvilke nye navn og ting man lærer! Topp, base og bunn. Jeg har jo virkelig gått på limpinnen og befinner meg for tiden mer eller mindre i en liten duftkokong.
De fleste av de duftene jeg har prøvd har falt gjennom. Det er så ørsmå nyanser, så veldig lite som skal til, for at hele duften blir feil.
Jeg trodde jeg var Floral fruity, eventuelt litt Floral fresh. Så viser det seg at jeg er mest Floral oriental. Orientalsk? Jeg tror orientalsk er noe av det siste jeg føler meg, eller noe av det siste noen vil betegne meg som. I min verden, før duftsmellen, var Floral oriental dufter alà Opium, Samsara og sånn veldig mørke, orientalske, tunge, ”vondt i hodet”- dufter som bare passer på mørkhårede. Men så viser det seg at det også finnes litt mildere og ”snillere” dufter for blondiner i denne kategorien. Jeg liker pudderdufter. Jeg liker rolige dufter, hvis man kan betegne dufter som det. Og jeg liker absolutt best feminine dufter. Det bør være litt blomster. Litt sensuelle saker. På sommeren kan jeg like litt friskere dufter, da kan det være litt sitrus i dem, og gjerne litt mer ”vann” i dem.
Av en eller annen merkelig grunn – enkelte absolutt nei-dufter begynner sakte, men sikkert å havne i kategori tja. Kanskje er det noen litt mer heftigere saker jeg kan ha? Fremdeles mest snill og mild, men behov for å være litt ”slemmere”. Jeg lover absolutt ingenting, men jeg skal i hvert fall prøve!

Ny utfordring...

Alt Godt utfordrer meg til å fortelle 10 ting om meg selv. Det er sikkert 100 ting jeg kunne sagt. Noen ting kan ikke sies, andre ting er veldig uinteressante. Men joa, 10 ting kan jeg vel klare...


Jeg leste alle Agatha Christies bøker (som var oversatt til norsk, ca 60-70 stykker) før jeg var 15 år.

Jeg har periodesvis store problemer med å akseptere at livet ikke er evig.

Jeg spiller ikke monopol lengre. Det får frem det verste i meg.

Jeg er en razer på Trivial pursuit og Geni. Jeg husker ting som i nesten alle andre sammenhenger er uviktig.

Jeg kan brodere hardangersøm og de fleste andre sømteknikker. Jeg har brodert noen bunader, men tar ikke mot bestillinger….

Jeg leser mye i leksikon på senga. I perioder hvor jeg sliter med å få sove blir det MYE leksikon.

Jeg er ganske snobbete. Finns det en ekte utgave av noe, vil jeg ha den, ellers lar jeg være. Kopier og skinnimitasjoner og uekte bling-bling er ikke meg.

Jeg ser ikke serier på tv, så jeg er en av veldig få jeg kjenner som ikke aner hva som skjer i Sex og singleliv eller Greys anatomy, men jeg har derimot full oversikt over snooker og sykling på Eurosport.

Jeg har en tendens til å snakke før jeg tenker, og derfor har jeg har nok såret noen opp gjennom årene. Jeg er litt flinkere til å holde ting for meg selv nå.

Jeg elsker fish & chips og potetgull med salt og eddik. Derfor må jeg forsøke å komme meg en tur til UK hvert år, på tross av at jeg synes både folket og landet er litt (ufrivillig) komisk (e). Jeg nevner bare baderom med vegg til vegg-teppe og jenter med bar mage og miniskjørt en vinterkveld i Liverpool som eksempel.

De som føler seg kallet er herved utfordret!

Laber hagesesong comes to an end...

Ikke mye hageenergi denne sesongen, nei. Det har igrunnen bare grodd her i år. Ikke kjøpt annet enn noen sommerblomster, og sådd bare tomater og dufterter. Nå skal alt "demonteres". I dag har jeg begynt på høstonna - nedklipping av busker, frukttrær, tømming av potter, plukking av tomater, vanning! og plukket inn av bugnende rosebusker: (Louise Odier, Sea Foam, Stanwell perpetual, Bonica, erter, sedum)

Det er utrolig hvor fine rosene er akkurat nå, og på tross av mye regn i år er det svært lite stråleflekk. Tror nesten denne sene blomstringa har vært finere enn den i juni/juli. Frukthøsten her har vært over all forventning - plommetrærne har bugnet av plommer, og jeg har til og med lagd plommesyltetøy. Epletreet har vært mer beskjedent, plukket i dag inn 2 røde Aromaepler. Og det er det.

Jeg blir mer og mer glad i mannen min. På eget initiativ har han nå toppet hekkene med en halvmeter, og rundet av enkeltstående busker. Det skyldes antagelig at han har fått låne en elektrisk hekksag, men det er fint og jeg blir lykkelig og skuldrene mine også.

Nå spiller Antony and the Johnsons "Twilight" i bakgrunnen, dagen er uten "må" gjøremål, og fårikålsesongen skal begynne. Jeg har strikketøy og den siste boka til Camilla Läckberg og Mons Kallentoft. Begge leses på svensk, ikke kommet ut på norsk enda. Kallentoft er et nytt bekjentskap, her snakker vi om meget god krim. Han har gitt ut to bøker på norsk - Midtvintersblod og Sommerdøden. Den jeg nå leser heter Høstoffer. Løp og les!!! Bedre krim skal man lete lenge etter!

Herlig høsthelg.

Lurer på så mangt

- om tomatene i det hele tatt blir røde i år?
- om pyntekorgene rekker å blomstre før frosten tar dem?
- hvem som vinner valget
- om massøsen min i Tallinn har ledig time til meg når jeg kommer
- om min ex-svoger noen gang kommer til å skjønne hvor stor idiot han er
- om jeg rekker å tømme potter, klippe hekken og rydde i hagen før snøen kommer
- om jeg finner nok (til 20 pers) traktkantareller i år også
- om jeg finner motivasjon til å male taket på badet dette året
- hva jeg skal finne på jobbmessig fremover, ny jobb? samme jobb?
- om vi kommer oss til Berlin i oktober
- om mannen min fortsatt har jobb 01.01.10

Nå er det helg, og jeg skal ikke lure på så mye. Bare kose meg - sushi, vin, skogstur, fotballcup og besøk av svigerinne + niese. Er det "Mord og mysterier" i kveld, så blir det definitivt det!

Ti lykkelige "ting"

Alt godt er suveren til å finne på lister. Jeg elsker lister, så jeg hiver meg utpå.

1. Plommesyltetøy laget av plommer fra egen hage. Jeg har aldri hatt nok plommer til å gjøre så mye med dem, men i år har jeg så mye at greinene er i ferd med å brekke. Derfor har jeg laget plommesyltetøy. Med kanel. Kjempedeilig.
2. Eldstesønn kom inn på det han ønsket seg mest (videregående) Jeg var så lettet da det skjedde at jeg gråt. Var nesten gladere enn det han var.
3. Jeg har funnet en überdeilig parfyme, etter mye god hjelp fra parfymeligaen bipbap, Britt Åse og Alt godt. Den heter Sacre og er fra Caron. Den har en helt forferdig greslig flaske, men innholdet er bare yummi.
4. Jeg er glad for at jeg har funnet bøkene til krimforfatter Arnaldur Indridason fra Island. Han har nok ikke skrevet årets bok, men jeg har lest alle bøkene hans i løpet av de siste månedene og har kost meg stort!
5. Jeg er ferdig med masteroppgaven min!!!
6. Jeg har fått meg Iphone, og er lykkelig med den, selvom jeg ikke får til å blogge med den.
7. Jeg har funnet en aldeles deilig hvitvin fra riessling. Jeg husker ikke navnet akkurat nå, men den er den første hvitvinen jeg har hatt noe glede av! Den er aldeles flott til sushi.
8. Pro white fra Allessandro. Blank neglelakk som fjerner gulfarging. Gjør at neglene mine ser naturlige og "hvite" ut. I det hele tatt, Alessandro sine produkter er veldig gode!
9. Mitt skinnarmbånd "Sweet drops" fra Charlotte Lynggaard. Det var dyrt, men det var gave til meg selv i forbindelse med at jeg var ferdig med masteroppgaven min. Jeg fortjente det!
10. MD Formulations daily peeling pads. Har gjort underverker med min til tider slitne hud. Bruker dem hver dag, og huden føles frisk, ren og glatt. Koster over 500 i Norge, litt over 100 lappen fra USA.

Utfordring

Alt Godt utfordrer:

Fire jobber du har hatt:
1. Bakeri/konditori
2. Sentralbord
3. Selger
4. Lagermedarbeider
Fire filmer du ser igjen og igjen: (igjen og igjen er kanskje å strekke det litt langt...)
1. Breakfast at Tiffanys
2. Fornuft og følelser
3. Istid, alle sammen
4. Armageddon
Fire steder du har bodd:
1. Asker
2. Geilo
3. Drammen
4. Lier
Fire tv-show du ser igjen og igjen: (her burde det ikke stå noe som helst for jeg ser ikke mye tv-show, og veldig få flere ganger, disse er de nærmeste jeg kommer noe jeg liker å bruke tiden på - humor)
1. Little Britain
2. The daily Jon Stewart show
3. Hipp hipp!
4. ?
Fire steder du har vært på ferie:
1. New York
2. Mundal, Norge
3. Collioure, Frankrike
4. Åbo, Finland
Fire websider du sjekker daglig:
1. http://www.dagbladet.no/
2. http://www.buskerud.fylkeskommune.no/
3. http://www.dt.no/
4. http://www.facebook.com/
Fire favoritt-retter:
1. Pinnekjøtt
2. Får i kål
3. Andelår med rødløksmarmelade og glaserte småpoteter
4. Lammeskanker i rødvin, tomater, selleri mm
Fire steder du heller ville være nå:
1. New York
2. Roma
3. Hytta på fjellet
4. Yogakurs i India

Det er innsiden som teller?

I går kom den etterlengtede Caron Parfum Sacre i posten. Den er bare ubeskrivelig deilig. Vakker, vakker duft. Men HVORFOR så fryktelig billig og vulgær flaske? Et ekslusivt parfymehus kan da ikke servere godsakene sine i noe sånt? Ihvertfall er flasken svært lite ekslusiv, og hadde jeg bare sett flasken, hadde jeg tenkt at dette var noe billig skvip. Caron legger kanskje mest vekt på innholdet -og det er jo viktigst, man man skal ikke kimse av lykken ved vakker innpakning. Det får man ikke av gullakkert plastkork og pålimt papirlapp. Flasken som sådan er ganske fin - tung og ganske søt med de små glassprikkene. Men altså...

Nå skal jeg roe ned dette duft-kjøret. Regningsbunken er høy og unødvendige utgifter skal holdes på et minimum en stund fremover. Men nå har jeg flere gode dufter som jeg kan kose meg med utover høsten. Caron Sacre, Prada Iris, Guerlain L'instant, og noen duftprøver jeg skal teste litt mer. Hverdagsdufter leter jeg fremdeles etter, men det får komme etterhvert. Snart er det jo jul og bursdag også :-)

Slottsbryllup og duftprøver

Jeg skal nå i bryllup på et slott i Sverige, 3 dager til ende.
Det blir stas. Etter bildene å dømme blir det en herlig helg. Ungene stasjonert hos slekt i "nabolaget" for slottet, perfekt vær er meldt, jeg har drømmekjole og gullsko. Gullskoene er veldig høye - sånne "sitte i en stol-sko" så jeg håper det går greit at jeg skifter til gull-havaianas når dansingen starter....
Det skal bli riktig fint å bare kose seg.

Jeg lukter og lukter om dagen. Jeg klarer ikke å definere eller lukte meg frem til toppnoter og bunnoter og hvilke blomster og sånt, men jeg vet hva jeg liker og ikke liker.

Jeg har luktet på følgende de siste dagene:
"Jicky" fra Guerlain: Veldig mann, forsvant før jeg rakk å bestemme meg for om det var en god eller dårlig mann, så denne har jeg prøvd flere ganger. Den bli mindre mann etterhvert, og den er behagelig og myk etterhvert. Jeg liker den, men jeg er veldig i tvil om dette er noe for meg, men jeg skal prøve den flere ganger. Føles som en duft man må venne seg til.

"Shalimar light" fra Guerlain: Bedre enn orginalen. Mildere og mykere, ikke så kvalmende. Men for mye Shalimar (for søt?) alikevel. Denne blir også bedre etterhvert. L'instant, også fra Guerlain er bedre syns jeg, men har noen fellestrekk. Antagelig vaniljen. Jeg foretrekker sistnevnte.

"Colonia" fra Acqua di Parma: Denne er veldig god, men det er ikke den jeg har prøvd fra Acqua di Parma tidligere, og som jeg likte (det er nok Iris nobile). Denne er også i kategorien mann. Her er det også slik at jeg synes den er for mye og for stram i begynnelsen, før den blir rundere og mykere i duften etter en stund. Mannen min synes jeg lukter mann, og da er vel mye avgjort.... ;-)

Summasummarum: Jeg er ikke helt på mannedufter. Jeg liker feminine dufter bedre. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive det, men det handler sannsynligvis om blomster. Jeg har fått en flaske med CK 2 be...ett eller annet, av min søster. Hun mener den er for feminin for henne. Jeg synes den er god, kanskje en hverdagsduft , men her lukter jeg også litt mann....og litt for mye frukt? Kanskje jeg skal overlate manne-duftene til henne?

Jeg leter videre etter flere dufter. Helst noe som fungerer som daglig-duft. Frisk, blomster, bittelitt pudder.... Til jeg finner noe nytt får White linen og avarter fungere. Jeg liker dem.

Men nå blir det bryllup. Både Prada Iris og Guerlain L'instant kommer til å passe perfekt!

Deilig pastarett

Pasta kan varieres i det uendelige. Jeg er bare ikke så flink til det. Men nå har jeg prøvd en oppskrift jeg fikk av min mor, som fikk den servert hos noen venninner nylig, som jeg virkelig vil anbefale!
Her er oppskriften, til 4 personer:

2 sjalottløk
3 vårløk
1 liten purre
2 fedd hvitløk
1 pakke smårettskinke eller annen
kokt skinke, kuttet i biter
100 g smør
1 hønsebuljongterning i 5 dl vann
1/3 l fløte
Persille
Pepper
Spaghetti el tagliatelle

Løkene surres i 100 gr smør en liten stund, til de er blanke, deretter has skinken og 5 dl buljong i. Dette surres i 5-10 min til endel av væsken har trukket inn. Deretter has fløten i. La dette godgjøre seg på svak varme til spagettien - eller tagliatellen, er ferdigkokt.

Et persilledryss og litt grovmalt pepper på toppen gjør susen!

Dagens vin var kanskje litt i overkant, men passet godt til: Barbera d'alba, Giribaldi 2006

Foruten å spise deilig mat om dagen lukter jeg på parfymer. Det er også deilig, men mye vanskeligere enn å spise god mat. :-)

(når noen lærer meg hvordan jeg publiserer på bloggen med iphone kan det hende det kommer bilder også....)

Jeg lukter og lukter....

Jeg er på lukter'n. Jeg leter og leter etter én eller helst flere nye dufter. Heldigvis får jeg god hjelp av Britt Åse med flere! Jeg føler nesten jeg har fått meg private parfymekonsulenter!

Denne her traff jeg på i dag (helt på egenhånd - uten parfymekonsulenthjelp!) ; L'instant de Guerlain. Den har jeg nå hatt på meg et par timer, og den virker lovende. Beskrivelsen er kanskje noe i overkant svulstig, men dog. So far - Nydelig duft. Estetique kunne fortelle at den skal utgå fra deres sortiment. Det er godt internett finnes.

Den er i følge Sephora : Instant is reminiscent of your first kiss, the moment you fell in love, the first time you held your child ... This soft, sexy scent is an intricate blend of interwoven fragrance harmonies, like citrus honey, magnolia inclusion, and amber harmony, that translates into a scent that's destined to become a classic.

Notes:Citrus Honey, Magnolia Inclusion, Amber Harmony.Style:Sparkling. Airy. Enveloping.

Jeg syntes tydelig jeg kjente vanilje her, men jeg vet sannsynligvis ikke stort om dufter, ettersom vanilje ikke er nevnt i beskrivelsen. Damen i parfymeriet mente også det var endel vanilje her...så vi er i såfall flere som ikke har peiling. Sparkling er jeg heller ikke så sikker på. Synes ikke sånne pudder-dufter er videre "sparkling" av seg. Jeg får heller opiumsbule-følelsen - avslappende, soft, døsig, sex, soverom. Det er helt fint. Den blir uansett ikke en dag-duft.

Så har jeg fått noen prøver av Chanel No 5, Eau Premiere og Eau de Shalimar. Chanel har jeg nå hatt på det andre håndleddet noen timer. Foreløpig er jeg kvalm av den.

Shalimar var en favoritt på 80 tallet for meg. Jeg er skeptisk, men i morgen skal den prøves. Kanskje Eau de Shalimar fungerer bedre enn Eau de cologne Shalimar?

Akk, disse bekymringene...

Jeg er et bekymringsmenneske. Jeg bekymrer meg over mangt og mye - ungene, helsen, jobben, regningene, bilen, tennene, ferien...ja egentlig det meste livet har å by på. Jeg jobber med saken. Prøver å lære meg at det ikke er noen vits i å bekymre seg fordi det endrer ingenting, gjør bare livet kjipere. Så jeg er innimellom ganske flink. Akkurat nå er jeg der. Når jeg nå endelig har fått levert masteroppgaven min er jeg akkurat nå ganske flink til å ikke tenke på hva sensuren vil innebære. Og jeg tenker at det går bra med min eldste sønn selvom han ikke er så veldig motivert for skolearbeid akkurat nå. Og at Ryanair sikkert ikke er forsinket akkurat når vi skal ut på tur. At mannen min ikke blir arbeidsledig igjen.

Men jeg er alvorlig bekymret for rosene mine. En etter en er de infisert av larver og bittesmå kaffegrut-lignende egg. Resultatet er at MANGE knopper ikke rekker å utvikle seg før de tørker inn. Selv roser hvor jeg ikke har observert larver og egg har knopper som tørker inn. Hva i all verden er det som skjer?
Jeg har sprayet over med decis på noen av dem, men er usikker på om det er noen vits. Dette burde jeg kanskje gjort for 1 måned siden.
Men da var jeg opptatt av masteroppgaven, og rosene var ikke førstepri. Det er de nå, og det er deilig. Men de bekymrer meg. Og det var ikke akkurat det jeg skulle holde på med nå.

Om meg?

Om du skulle vinne mange millioner, hva skulle du gjøre da? Betalt ned lån, noen nye møbler, oppussing av bad, reiser, moped til min eldste sønn(hvilket hadde gjort at jeg slapp å være taxi hele tiden!), kjøpt elbil så jeg slapp å sitte i kø. Ellers gitt bort til familie, spart til ungene og gitt til gode formål.

Hvilket banneord bruker du oftest? Faen, evt Helvete. Gjerne sammen.

Så du på tegnefilmer da du var liten? Ja, men det gikk jo ikke så ofte på TV som nå. Derfor var det stor stas.

Hvor mange søsken har du? En søster. 2 halvbrødre som er 30 år yngre enn meg som jeg ikke helt klarer å føle meg som søster til.

Vil du akkurat nå ha en tatovering eller piercing? Nei. Av og til har jeg lurt på tattis, men såpass sjelden at det ikke kommer til å skje.

Hva slags vær har du nå? Overskyet og rundt 10 grader.

Hva spiste du til lunch i dag? 2 brødskiver, en med gulost og en med banan. Og en kroneis med sjokolade rett etterpå.

Kan du plystre? Ja, men veldig dårlig.

Hvilken film kan du alle replikkene til? Ingen.

Hvor mange stoler står rundt kjøkkenbordet ditt? 4 + en benk

Har du en stasjonær eller bærbar data? To bærbare. Den ene brukes mest av min yngste sønn.

Hvilket favorittfag hadde du på skolen? Engelsk og samfunnsfag

Hva sier du til deg selv när alt kjennes tungt og vanskelig? Da driver jeg kognitiv terapi på meg selv, med forskjellige teknikker alt ettersom hva som er vanskelig. Det fungerer stort sett veldig bra.

Får du dårlig samvittighet av å spise kjøtt? Nei, men jeg tenker på at det kanskje hadde vært fint å kuttet noe ned på kjøttforbruket.

Har du kjørt moped noen gang? Selvfølgelig. Jeg har til og med kjørt crosser 125 kubikk.

Hva hører du på nå? TV i bakgrunnen, sykkelritt og nå Aleksander Rybak hos Viggo Johansen.

14 hagedager

De siste 14 dagene har jeg nesten daglig holdt på i hagen med våronn. I dag var jeg endelig ferdig med rakingen. Raking er ikke det jeg liker best, og det er ikke helt topp for skuldrene mine, så noen tak hver dag har vært løsningen. Rosene er klippet, alle bed er ryddet og fått gjødsel(høns- og rosegjødsel), 10 sekker hageavfall klare for gjenvinningsstasjonen, for mine kompostbinger er nemlig en vits.
Hva er bra: Alt ser ut til å ha overlevd denne vinteren også. Flotte skudd på roser og klematis. Geranium har frøsådd seg mange steder. Mest phaeum, noen nodosumer, krokus har forøket seg her og der, Charles Austin rosen har nå overlevd 2 vintere i potte, det ene plommetreet har mange blomsterknopper! Vårkjærminne og krokus blomstrer!, svart hundekjeks er blitt flere og kraftigere!
Ikke så bra: 60 % av plenen er mose. En klematis er foreløpig bortevekk(Alpina Jaqueline de Pre), 1 stk iberiasnegle observert (og drept!), komposten er full av brennesle, tulipanblader - lite blomstring, tror de er i ferd med å dø ut, mange busker og trær må toppes. 1 buksbomball er delvis ødelagt av snømåking/uvørne barn.

Det er deilig å være ute om dagen. I skogen har hvitveisen dukket opp. Det er vårblomsten over alle vårblomster, synes jeg!
Det er 7 uker til jeg skal levere masteroppgaven min. Jeg er stresset og har vondt i nakken. Hagen har en viss avslappende effekt. Helst skulle jeg bare vært der, og ikke foran Pc'en i det hele tatt. Men snart er det over - og da er det sommer!

Endelig!

Jeg har vært så lite hagegal det siste halve året at jeg nesten trodde det var slutt. Jeg har glemt de latinske ordene på de vanligste planter, ikke lest en hagebok eller et hageblad på aldri så lenge, og overhodet ikke ønsket meg noe som helst av planter. Hagegal har jeg nesten ikke vært innom, og tomater er sådd av ren plikt. Ikke moro i det hele tatt.

Nå har det løsnet kjenner jeg. Jeg kjøpte et hageblad på vei oppover til påsketur i fjellet, og smått om senn har jeg kjent at godfølelsen er på vei tilbake, og jeg gleder meg til å ta fatt på hageåret igjen. Det føles deilig. I går kveld begynte jeg å fundere og tenke og planlegge. Hva skal gjøres i år.

Derfor var det noe dritt da jeg våknet i dag til striregn som har fortsatt utover hele dagen. Det er umulig å begynne på den våronna jeg lå å tenkte på da jeg la meg i går kveld.

Så da ble det en tur på plantesenter for å bringe litt vår i pottene foran inngangsdøra istedet.

Men snart, forhåpentligvis om ikke mange dagene er siste rest av snø borte, og det har tørket opp såpass at det går an å ta en liten sjau.

Gleder meg!

Bloggtørke, helt klart.

1. Hva heter du? Christine
2. Et ord på fire bokstaver: Chic
3. Et guttenavn: Christian
5. Yrke: Croupier
6. Farge: Cerise
7. Klesplagg: Chador
8. Mat: Carpaccio
9. Noe du har på badet: Citrusoil
10. Sted: Collioure
11. Grunn til å komme for seint: Champagne hang-over
12. Noe en kan skrike: C'est impossible!
13. Film: Cold mountain
14. Noe en kan drikke: Chablis
16. Et dyr: Collie
17. Vegnavn: Central Park avenue
18. Bil: Citroen

Hm. Antagelig lettere å hete Anne eller Solveig......

Sliten, sjuk og vinterlei

Det er ståa her i heimen. Jeg er sliten av det meste. Jobben, studiene, ungene, snøen og den fysiske formen.
Det er 3 måneder til jeg skal levere master'n min. Jeg veksler mellom å være svært fornøyd og svært misfornøyd, omtrent fra dag til dag. I dag fikk jeg god tilbakemelding fra veileder som mente jeg var i rute og at det var meget bra det jeg hadde gjort. Bare litt finpuss igjen, mente hun. Så kom hun med masse endringsforslag, som for meg betyr ganske mye mer enn "finpuss"...Akk ja.
Jeg er magesjuk, litt feber av og til og har konstant hodepine. Ikke skikkelig sengeliggende-syk. Hadde vært bedre å ha vært det en uke, istedetfor å hangle over flere uker. Orker ikke noe særlig trening heller, så da blir jo nakken og ryggen deretter...Akk ja.
Ungene er ikke værre enn unger flest, men stadig er det jo litt småtterier, så jeg er litt sliten av det også.
Snøen, ja det laver jo ned. Mannen er i Tyskland ifb skolemassakren, og jeg har ikke tenkt til å måke. Det blir alternativet "kjøre frem og tilbake mange ganger måten å måke på". Jeg vil ha vår!
Har sådd karse og 3 typer tomater (Moneymaker, Tigerella og Gardeners delight) Alt har spirt!

Og ute, under snøen, vet jeg det ligger 5 juleroseknopper og venter på å komme frem i lyset. Så noe er bra da, tross alt... ;-)

Glory glory

I anledning turen til Manchester - som skjer i dag, presenteres her et bilde av min sønns favorittfotballspiller - Ryan Giggs.

Det blir stas - det er noe eget med fotballkamp i England, på stadion. Det blir jo ikke som Anfield, men blir artig å se Theater of dreams også. Også blir det fint å se en ellers ganske gretten tenåring glad og fornøyd.

Dagens dame

Dette er en av de flotteste sangene jeg vet om. Man blir kanskje ikke så oppmuntret, men det er så vakkert, så vakkert....
Sett opp lyden!

http://www.youtube.com/watch?v=FVpDOIPx_sY

Et risikofritt samfunn?

Dette er et langt innlegg. Muligens for de som er spesielt interesserte.

Jeg er irritert. Skal man låse inn 100 mennesker fordi to av dem potensielt er farlige? Tror vi at det er risikofritt å leve? Tror vi at vi kan fjerne alle risikomomenter i samfunnet?
Jeg er så lei av å lese i aviser, se på TV, høre politikere fra enkelte partier ytre hvordan folk med psykiske lidelser blir omtalt. Jeg blir oppgitt av å lese at ”ubehagelige personer” burde sperres inne uten lov og dom, bare fordi de er irriterende, har avvikende oppførsel eller fordi de i gitte tilfeller kunne komme til å plage noen. Jeg er også drittlei av vinklingen på spørsmålene journalistene stiller de ”ansvarlige” ala: Burde ikke politiet sperre denne personen inne, får han ikke annen psykiatrisk behandling enn å være i et bofelleskap for psykisk syke, og hvorfor gjør man ingenting med slike personer?

Skal man tvangsbehandle personer som ikke har gjort noe galt, men kan komme til å gjøre det? Skal syke mennesker holdes innesperret fordi de er plagsomme, eller velger å skade seg selv?
Det er mange vanskelige aspekter og spørsmål som aldri stilles i en enkel og tabloid hverdag. Når de stilles er det alltid vern av samfunnet eller hva politikere gjør og ikke gjør, som er fokus. Hvor ofte er det pasientene eller menneskene som er i fokus annet enn som farlige og utilregnelige? Hvor ofte er etikken og menneskesynet tilstede i slike debatter?

Det gjøres mye med de menneskene som har gjort noe alvorlig, har en dom til behandling eller fengsel. Det gjøres mye for personer som man anser som alvorlig syke og vet er farlige for andre. Men det er dessverre som i Brennpunkt sist uke, noen som faller i mellom, som ikke hører hjemme i fengsel, ei heller i sikkerhetspsykiatrien. Å sitte i fengsel er ingen løsning for russkadede og til dels utviklingshemmede personer, samtidig hører ikke disse hjemme i en avdeling med alvorlig sinnslidende heller. Vi trenger absolutt et bedre tilbud til de som er syke, men er som ikke psykotiske.
Farlig er et ord man ofte hører når psykiatriske pasienter eller fengselsinnsatte omtales. Når det gjelder å være farlig, så er de farligste kanskje de personene man ikke vet om. De såkalte ”tikkende bombene” (et begrep jeg kunne ønske gikk ut av vokabularet) som kan være den vanlige, hyggelige mannen som plutselig en dag skyter vilt rundt seg fordi kona hans serverte feil te til frokosten, det kan være hun som knuste isbilen fordi hun ikke orket å høre bjellelyden lenger, det kan være hvem som helst, og med svært ulike grunner.
Dette er det ikke mulig å forutsi, i likhet med all annen menneskelig adferd. At noen av oss kan utøve vold en eller annen gang – det er noe samfunnet umulig kan forhindre, uansett hvor godt utbygd helse- og fengselsvesenet er.
Det er ikke sånn at ”en gang drapsmann, alltid drapsmann”. Faktisk så er gjentagelsesfaren for drap svært lav. Og det finnes ingen som er farlig i alle sammenhenger. Noen ytterst få mennesker anses å ha så mange risikofaktorer for å utøve vold mot seg selv eller andre, at de trenger spesialbehandling i psykiatrien, eller i fengsler. Disse vet man jo som regel om, men intet samfunn er vanntett. Det vil alltid være en risiko for at system og/eller mennesker glipper.
På 70 tallet fikk ”Backstrom-saken” i USA stor oppmerksomhet. Saken handlet kort og komprimert fortalt, at man i USA holdt fanger innesperret uten dom fordi de kunne komme til å være farlige. Backstrom, som var en av disse fangene, gikk rettens vei og forlangte seg utskrevet. Han fikk medhold, hvilket resulterte i at alle tilsvarende fanger ble utskrevet. Menigmann og psykiatere og forskere så for seg en massiv oppblomstring av voldelige hendelser i kjølvannet av dette. Alle disse ”farlige gærningene” skulle nå ut i samfunnet. Etter 5 år hadde en svært lav prosentandel av disse gjort nye alvorlige handlinger. Dette faktum gjorde at voldsforskningen tok mange steg fremover.
Det er en viss risiko å leve. Ubehagelig å tenke på, selvfølgelig. Men hva er alternativet? Et risikofritt samfunn vil aldri komme til å finnes. For egen del vil jeg aldri heller ønske å leve i et samfunn som prøver å bli risikofritt, fordi det vil inneholde så mye tvang, krenkelse av menneskerettigheter og restriksjoner at det ikke er verd å leve i.
Jeg siterer Per Fugelli, som jeg synes sier noe lurt som passer i denne sammenhengen:
"Mennesket og samfunnet tjener i helse og
trygghet på å godta en viss risiko, forsone seg
med en anelse mobbing, en smule vold, en dose
terror, noen milligram synd og fem tonn usunnhet."

Deilig fredag

Jeg pleier oftest å jobbe hjemme på fredager. Selvom jeg faktisk må jobbe, føles det som å ha fri. Jeg sover gjerne en time lenger, jeg leser aviser til frokosten min, og jeg avslutter arbeidsdagen noe tidligere. Derfor føles det som helga starter på torsdagskvelden. Jeg er veldig, veldig, veldig fornøyd med det!
Mannen har shinet opp huset mens jeg jobbet, og en bukett med roser i mange farger står på bordet. Sushi og vin er innkjøpt, innkjørselen måkt, ungene er snille med hverandre og helgefreden har senket seg.

Hagerelaterte gleder er det også. Under snøen er det nemlig 5 knopper på den hvite julerosa, jeg har gjenblomstring på alle orkideene mine, englepelargoniumene vokser og trives i vinduskarmen. Jeg har bestemt meg for å grave opp rosen Variegata de Bologna, og erstatte den med en eller flere andre. Den er alt for svær, få blomster som oftest blir råtne før de springer ut, og det er egentlig nesten bare blader på det svære beistet av en rose. Den har hatt 5 sesonger her, nå gir jeg den opp. Så nå kan jeg lese, tenke og planlegge og kjøpe noe nytt! Antagelig blir det en Austin neste gang.

Bilde nr. 6 er en tulipan!

Etter oppfordring fra Snuffeldyret, her er mitt bilde nr. 6, riktignok fra album 4 på maskinen min (Alle hagebildene ligger der, usortert. Pinlig rotete, men sånn er det!) Album 6 inneholder bilder fra mine barns fotballkamper og treninger, neppe særlig spennende, og ikke veldig aktuelt å legge ut her. Så jeg holder meg til hagebildene!

Synes egentlig det passet bra at det var en tulipan. Det er jo virkelig en av vårens STORE gleder, og om ikke så alt for lenge er det jo VÅR! Dette er en Queen of night, trur eg. Sjekk de deilige duggdråpene, og den nydelige dype fargen. Virkelig en av mine favoritter. Kjenner at jeg gleder meg til å se dem igjen!

Kjempeartig!

Man blir til stadighet fristet med saker og ting her i bloggverdenen, nå sist var det Britt Åse som gjorde meg oppmerksom på sminkestæsj fra Everyday minerals. Nå har prøvene kommet! Yoho!

Har foreløpig bare prøvd noe, men har allerede funnet et par favoritter: Blushen "Best friends", multitasking concealer og den fantastisk fine skyggen i grå-lilla "Casual friday". Bare en grønn-grå som jeg ikke falt for, men så er den heller ikke prøvd. En mørkere lilla, "Mystic night", med glitter prøvde jeg på hånden, den er knæsj, og den blir fin som fest-sminke. Jeg liker sotete øyne til fest, blir fint med den lilla istedet for den vanlige gråsvarte jeg pleier å bruke.

Aberet med mineral- make-up er å ha det med seg i sminkepungen. Pudderet holder seg ikke nede under 'hullene' og dermed blir det litt vanskelig å 'dosere'. Det blir lett litt for mye på kosten. Det med koster er også et lite problem, jeg sliter med å finne gode koster med korte skaft og med hylse slik at de kan være med i sminkepungen uten å grise til. Jeg hater sminkegris! Hvis noen synes innholdet i dette innlegget er meningsløst, så er det nok noe i det. Dette sorterer under deilig overflødig moro for store og små piker.

(Kanskje dette settet med koster fra MAC kan være noe?)

Bushs last day in office

Jeg feirer, liggende i badekaret på et hotell i nord- Sverige. Jeg lakker negler i verdens fineste rødfarge, Rouge Copyright fra YSL og ser på at millioner hyller den nye presidenten- Barack Hussein Obama. Det er intet mindre enn rørende. Og litt skummelt. Jeg heier på USA i dag, og dagens røde negler er en symbolsk handling fra min side. Krysser de røde fingrene for en litt mer rød politikk 'over there' fremover!

I EU

Jeg er i Tallinn. Altså i EU. Her går markedsliberalisme og gamle Sovjet hånd i hånd. Det er liksom som landet og folket ikke helt vet hvem de er og hva de vil. Jeg har det bra. Litt sjuskete, litt moderne by. Billig for meg, dyrt for de som bor her. SAS hotellet er nytt og minimalistisk, gamlebyen en sjarmerende hansaby. Fint, god mat og billige lin-duker.

Det er lov å drømme når det er januar og regningsbunken er høy, og man er blakk.

Sukk. Jeg har funnet et drømmeantrekk. Skoene er i overkant dyre, og kjolen er utsolgt (heldigvis) Men det er lov å drømme.

Kjolen er fra One og skoene fra Jimmy Choo. Det er slett ikke sikkert jeg hadde greid å gå på skoene. Men med sånne sko kunne jeg jo bare sittet på en stol og viftet med beina.

Jeg er en smule hekta

Jeg tror jeg er blitt litt hekta på Yoga, jeg. Gikk noen kurs for noen år siden som gav innføring, men ikke gjorde meg nevneverdig nysgjerrig. Det siste halvåret er jeg virkelig blitt nysgjerrig gjennom Yoga/TaiChi timene jeg har tatt.
At kroppen min er blitt mye mykere og sterkere og vondtene mine mindre plagsomme gjør at jeg applauderer og anbefaler Yoga til alle som sliter med muskulære stressplager. For late, stive meg det ihvertfall en perfekt form for trening. Jeg er sylfersk(tror man er det i noen år, egentlig...)så jeg kjente meg igjen i denne, lånt med tillatelse fra ashtanganews.com:

Nytt år, neppe helt blanke ark...

Jada, så var det visst 2009. Nytt år, nye muligheter heter det visst, og sannsynligvis stemmer det, selvom jeg igrunnen føler at jeg bare fortsetter der jeg slapp. Jeg skal ikke begynne med noe nytt, ikke har jeg noen forsetter og i bunn og grunn tenker jeg at det er veldig bra. Det store spørsmålet evt frustrasjonen er når og hvor og hvordan min mann skal få seg en ny jobb. Tanken på å ha et lengre forhold til NAV gjør både meg og mannen småkvalme. Særlig når man hører at enkelte bekjente har ventet 5 måneder på å få utbetalt arbeidsledighetstrygd. Innen den tid er vi konkurs forlengst.
Men det ordner seg for flinke gutter, og med en slik CV kan jeg neppe tenke meg at ledigheten blir langvarig, men man vet jo aldri i disse tider....
Jeg skal gjøre ferdig masteroppgaven min denne våren, eldstemann skal finne ut hva han skal søke på av videregående skole, og yngstemann skal klare seg uten SFO. Så det blir nok noen endringer alikevel.

Jula har jeg tilbrakt i enten juleselskaper, i pysjen i sofaen eller i slalombakken. Sistnevnte var artig. Etter 12 år uten telemarkski på beina var det veldig spennende om jeg i det hele tatt ville komme meg ned bakken. Det gjorde jeg, og teknikken satt ganske bra, etterhvert. Ikke like bra som før, men hva kan man forvente etter et par dager i bakken?
Jeg er fornøyd, det var moro, og det morsomste var egentlig at minstemann, som aldri hadde prøvd nedoverski fikk helt dilla, og kjørte både heisen og ned bakken alene etter et par turer. Aber'et med det er at det er et visst press om å dra i bakken i tide og utide. Jada, det er gøy, men også relativt dyrt er det. I tillegg synes jeg stolheiser er fælt, jeg har visst pådratt meg en voldsom høydeskrekk de siste årene, og føttene mine trives/anklene mine trives ikke like godt i telemarkstøvler som de gjorde.
Men en gang i blant skal jeg klare.
I dag har jeg vært og trent for første gang siden jula startet. Deilig, men utrolig slitsomt. Det tar på å sløve så mye, så lenge.
Nå skal jeg spise litt mer. Det føles som jeg har fått bendelorm. Jeg er sulten hele tiden, og fyser på søtt, surt, men mest salt. Et lite kalkunbein å gnage på ved siden av rødvinen hadde vært fint. Så blir det vel noe fint på TV'en i kveld også....

Ønsker alle bloggvenner et godt nytt år!