En vakker høstdag

Det finnes nesten ikke noe deiligere enn å gå en lang tur i strålende høstvær. Vasse i løv til langt oppå leggene, kjenne at det er varmt i sola men alikevel et kjølig, friskt drag i lufta. Blir rent euforisk. Har også tutlet rundt i hagen og fått gjort unna mesteparten av høstonna, så når er det bare litt smårydding igjen. Noen englepelliser er tatt inn, noen eføy og hostaer i potter skal få prøve seg ute i vinter.

Tomatene er nå ferdighøstet, og jeg ble inspirert av Britt Åse til å lage denne retten, men med skorpe og uten melk, og stekte potetbåter istedet for pasta ;-) Det blir dagens søndagsmiddag. Nam Nam. Ennå har jeg igjen rundt 50 tomater som får ligge i vinduskarmen og rødme. Etterpå skal jeg tørke urter, og drikke opp resten av rødvinen fra i går.

Sushi-nytelse

I går kveld feiret jeg fredag og helgefri med ett brett med sushi og noen glass riesling. Sushi er noe av det aller, aller beste jeg vet. Etter at jeg torsdag bestemte meg for at sushi ville være perfekt på en alene-hjemme-kveld, kunne jeg nesten ikke tenke på annet. Så det var en hellig stund når den første biten med wasabi og ingefær havnet på tunga. Wasabi er noe av det aller beste med sushi, syns jeg, selvom jeg vet noen mener wasabien kun er en del av et sushimåltid for å døyve smaken av gammel fisk.

Jeg har en kvinnelig kollega som sammenligner wasabi med sex. Jeg skjønner hva hun mener. Wasabi pirrer, som den perfekte creme brulee, eller som en myk, moden brie også kan gjøre. Eller en liten kruttsterk espresso, en carpaccio, en liten bit nougat, en akevitt.

Akk, det er mye nytelse i mat og drikke....

Det blir garantert noe deilig i kveld, også.

Kjoledrøm

Innimellom tenker jeg at det er litt trist av å være opptatt av ting, særlig fordi ting egentlig betyr så lite i den store sammenheng.

Men i de små sammenhenger, og som et lite krydderdryss er fine ting bra. Og fine ting kan nytes uten at det behøver å koste noe.(selvom, må innrømmes, noen av disse fine tingene må man bare ha, men akkurat nå i svært liten grad ettersom det ikke finnes likviditet)

Jeg simpelten digger klærne fra Odd Molly Når likviditeten har bedret seg, skal jeg vurdere å anskaffe denne kjolen. Den blir veldig passe til en litt høstlig glamorøs fredag.

Tomater i lange baner

Ikke verdens beste bilde, men ihvertfall verdens beste tomater!

Høstonna har begynt i hagen. Høstonn er dels opprydding, dels høsting. Høsting tar et par minutter, rydding desto flere minutter. Trenger nok ganske mange timer med energi fremover før man kan kalle hagen vinterklar, men jeg har ihvertfall begynt.

Tomater, urter, noen epler, og noen ørsmå gulerøtter er dagens fangst. Tomatene er stelt godt med gjennom hele sommeren, de øvrige har fått klare seg selv, hvilket også er tydelig.

Satser på at tomatene klarer et par uker til, før de må på komposten og de grønne, umodne må modnes inne i vinduskarmen.

Varmt og deilig vær i dag. Bakt brød, lagd middag og trent i tillegg til hagegjøremålene. Gårsdagen ble tilbrakt i utdrikningslag, artig dag for både brud og venninner. Glad jeg forlot utdrikningslaget relativt tidlig og med moderate mengder promille innabords. Var nok værre for brura. Hun bedriver neppe høstonn i dag.

Glamorøs fredag - not....

Overskriften er stjålet fra den eminente bloggen Glamourbiblotekaren, den ultimate bloggen for oss som ønsker litt mer glamour i hverdagen! Hver fredag oppfordres man til å være litt ekstra glamorøs, og å fortelle om hvordan i bloggen.
Jeg tror ikke jeg sender inn hvordan denne fredagen er rent glamourmessig dit, så jeg legger det inn her hos meg selv istedet:

Våknet 30 minutter for sent. Ankom fysioterapeuten 3 minutter forsinket i en utvasket grå joggebukse fra HM, en svart singlet og en HellyHansen fleece fra slutten av 90 tallet. Crocs på føttene. (skrekk o gru X3)Hadde glemt deo under armene og håret fremdeles vått etter dusjen. Litt lipsyl på leppene.
Fikk knekt opp nakken, slik at jeg nå klarer å snu hodet i begge retninger.

Ettersom jeg alikevel var i byen, en rask tur innom polet(etter råd fra fysioterapeuten - heller rødvin enn Ibux, ok skal bli)hvor jeg møter en som jeg gjerne skulle møtt i en litt mere glamourøs utgave av meg selv. Ikke for det, jeg er jo gift og burde gitt blaffen, men jeg blir altså litt satt ut når første spørsmål etter hilsefrasene er: Unnskyld, men er du sjuk?
Yeah, right.

Border og bokstaver

Da jeg gikk på barneskolen var jeg en sånn pliktoppfyllende, flink liten jente som gjorde alle lekser med flid. Border, krusseduller, pynt og tegninger – alt frøken ba om gjorde jeg med stor innlevelse og glede.
Min interesse for kruseduller gav seg da jeg begynte på gymnaset, omtrent samtidig som jeg sluttet med Pusur-dagbok. Siden den gang har jeg ikke laget en eneste krusedulle.

Mine to sønner har aldri skjønt at det kan være noe vits i å ha en bølgebord under setningene de skal skrive. Selve skrivingen har vært mer enn nok håndarbeid for dem. Å snakke om at border bidrar til å bli flink i løkkeskrift, har ikke akkurat gått rett hjem. Ei heller å fortelle at det vil imponere frøken, slik at hun skjønner hvor flinke og pliktoppfyllende de egentlig er.
De synes rett og slett ikke det er noe gøy. De ser ikke poenget heller. Og de skriver selvfølgelig heller ikke så veldig pent. Og de bryr seg ikke.

Jeg fikk nok min dose med pynt og kruseduller og border på barneskolen. Såpass at for eksempel å skrive i skrifttypen Times New roman er utelukket. Jeg klarer ikke de kantene i bokstavene. Jeg er en Arial-dame.
En gang holdt jeg på å havne i krusedulle-fella igjen. Det var når jeg skjønte at jeg burde ha et dikt eller et sitat på fremsiden av hovedoppgaven på sykepleierskolen. Helst noe overfølsomt og omsorgsfullt som skulle imponere lærerne, og som skulle få dem til å skjønne hvor flink og pliktoppfyllende denne sykepleierstudenten var. Akkurat som frøken på barneskolen. Heldigvis gikk jeg ikke i fella. Jeg hadde ikke orket å ha på meg at jeg hadde skrevet en så dårlig oppgave at det skulle være nødvendig å henge på unødvendig ”pynt”. Det gikk veldig bra uten, heldigvis.
I dag har minstemann øvd på løkkeskrift. Han skjønner ikke hvorfor det må være ”krøller” på bokstavene, og hvorfor de må ned og opp fra kjeller til loft. Jeg håper frøken kan overbevise han, for jeg er jo tross alt en Arial-dame.

Tom for energi

Det nærmer seg nå en telefon til mamma, for å få henne til å innta hagen med energi, sekatør og hagehansker. For det eneste jeg har orden på akkurat nå, er hvor sekatøren min befinner seg. Og det er en hel del jobb med å få hagen vinterklar, slett ikke bare en kort ettermiddagsøkt, nei. Hagemøbelbortpakking, tømming og vasking av trillioner potter, luking og rydding må gjøres ganske snart.
Mye blomstrer og er ganske så fint, ihvertfall ute i bedene som klarer seg selv. Pottene er så som så. Ettersom jeg ikke har gitt noe gjødning eller deadheaded den siste måneden eller noe sånt, strutter de ikke, akkurat. Jeg planlegger å overvintre noen av pelargoniene, ihvertfall englene, og sjokoladecosmosknollene må jeg huske å få inn.
Håper på å få til at pottene med hosta overlever ute, og håper den gule Charles Austin rosen fikser en vinter til i potte, også. Den har jo vært så flott i år!
Denne helgen har jeg ligget på sofaen og sett ut på alt som burde gjøres. Men etter et alt for stort inntak av bla akevitt fredag natt har jeg egentlig ikke kommet meg helt i vater ennå.. Så dermed har hageaktiviteter altså bare blitt med tanken. Den fordømte nakken tapper energi den også, og likte sannsynligvis heller ikke hektisk discodansing nevnte natt. Har noen vage Madonna og Timbaland rytmer som ruller og går i hodet fremdeles.
Hvis jeg kommer meg av denne hangoveren i løpet av uka, kanskje orker jeg å ta i et lite tak...
Og jeg skal selvfølgelig aldri verken drikke eller danse vilt og hemningsløst mer.